“Funnene våre kan tyde på at ACT-team lykkes i å gi nødvendig støtte til folk med sammensatte psykiske lidelser, inkludert de med problematisk rusbruk, og dermed bidrar til å redusere varigheten av døgninnleggelser for disse pasientgruppene».
Slik konkluderer forfatterne bak studien Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study.
Omfattende ACT-evaluering
Studien er en del av det store evalueringsprosjektet av ACT i Norge, ledet av Anne Landheim fra Nasjonal kompetansetjeneste ROP og Torleif Ruud fra Ahus. I denne studien undersøkte forfatterne om det var forskjeller i antall innleggelser blant pasienter med og uten ruslidelser før og etter ACT-inntak, og om problematisk rusbruk var assosiert med endringer i antall innleggelser.
Undersøkelsen omfattet 142 pasienter i 12 ulike ACT-team fra hele landet. Teamene innhentet data fra pasientene ved inntak ved hjelp av kliniske spørreskjemaer og informasjon fra pasientene selv. Forfatterne hentet også data fra pasientregisteret fra de to årene før og de to årene etter inntak i ACT-teamene.
Færre innleggelsesdøgn for alle
I alt 59 prosent av deltakerne (84 personer) hadde problematisk rusbruk da de ble tatt inn i ACT.
Etter to år i ACT opplevde både de med og de uten samtidig rusproblematikk en reduksjon i antall døgn innlagt på psykiatrisk avdeling. Antall innleggelser var det samme.
Deltakerne med ruslidelser hadde også færre oppholdsdøgn på tvang.
Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team
ACT når ROP-pasientene
De av deltakerne som hadde problematisk rusmiddelbruk, hadde flere dager der de var innlagt før ACT, sammenlignet med deltakerne som ikke hadde problematisk rusmiddelbruk, ifølge doktorgradsstipendiat Hanne Clausen.
Videre forteller hun at antallet innleggelsesdøgn var kraftig redusert for denne gruppa, til nesten det halve etter to år i ACT. I tillegg hadde de med rusmisbruk færre døgn på tvang i løpet av de to årene med ACT, til tross for fortsatt alvorlig rusmiddelbruk.
− Det kan se ut som at ACT klarer å nå denne pasientgruppa. Hvorfor det er slik, kan vi bare ha hypoteser om. Kanskje ACT kan tilby andre ting som disse personene trenger, som ikke bare har noe med rusmiddelbruk å gjøre, foreslår stipendiaten.
Se ROP-TV: Evaluering av ACT-team i Norge
ACT-teamene skiller seg ut
Ifølge Clausen kan ACT-ordningen tilby tjenester på mange flere områder enn for eksempel spesialisttjenesten kan nå over, og kan skape relasjoner med brukerne på andre måter.
Hun mener ACT-teamene skiller seg ut ved at de er mye ute blant brukerne, tilbyr brukerne hjelp til å komme seg rundt for praktiske ting som legebesøk eller handle mat, i tillegg til behandling for den psykiske lidelsen. ACT-teamene har også sosiale grupper som tilbyr aktiviteter som bowling eller turgåing.
− Teamene har også større kontinuitet fordi alle som jobber i teamene kjenner alle brukerne. Dersom noen i teamet er borte, er det andre der til å steppe inn, legger hun til.
Les også: Behandler på brukernes arena
Tettere oppfølging
Stipendiaten trekker også fram at ACT-teamene kommer tett på brukerne og ser dem ute i samfunnet:
− På kontoret hos spesialisttjenesten er det mange brukere som klarer å samle seg innenfor de faste rammene som gis der og i den korte tiden de er der, men der ute i dagliglivet skal de ordne økonomi, hus og andre praktiske livsområder, noe som kan være vanskelig for mange. Dette ser ACT-teamet, forteller hun.
Ifølge Clausen kan det være slik at ACT-brukerne får støtte til å legge seg inn før de blir for dårlige, noe hun tror kan være en forklaring på at oppholdene ved institusjon blir kortere fordi de får hjelp fortere.
− Alt dette kan være en mulig forklaring på den positive effekten ACT-teamene later til å ha på antall innleggelsesdøgn, foreslår stipendiaten.
Positive funn
Professor Torleif Ruud, seniorforsker ved Ahus, og Anne Landheim, forskningsleder ved NKROP, er prosjektleder for ACT-evalueringen og hovedveiledere for Clausen.
Ruud mener de viktigste funnene i studien er at det var en reduksjon i bruk av døgninnleggelser for både deltakerne med og de uten rusproblemer.
Han påpeker at dette ikke er funn fra en randomisert, kontrollert studie:
− Av den grunn kan vi ikke si noe om hvordan det hadde gått med deltakerne uten ACT, men om vi sammenligner situasjonen for denne pasientgruppa før ACT med situasjonen deres etter to år i ACT, er funnene våre positive, legger han til.
Se ROP-TV: Hvilken nytte har ROP-pasienter av ACT og FACT?
Vil at ACT-tilbudet opprettholdes
Professoren og seniorforskeren forteller at det er blitt gjennomført randomiserte, kontrollerte studier om ACT flere andre steder i verden som kan gi bedre svar på om ACT fungerer, men mener at det er nyttig at denne studien har undersøkt ACT under norske forhold.
− I tillegg har Clausen sett detaljert på undergrupper, så som å sammenligne pasienter med rusproblemer med pasienter uten, noe som kan gi nyttig informasjon til helseutøvere i Norge og som det ikke er publisert så mye om internasjonalt, fortsetter Ruud.
Professoren mener studien tyder på at ACT-tilbudet gir bedre resultater for denne pasientgruppa, også for de med samtidige rusproblemer, og at det bør fortsatt tilbys. Han legger til at dette nok vil by på utfordringer og diskusjoner om hva som skal prioriteres.
Les også: Anbefaler fortsatt bruk av ACT-team
Kilde: Hanne Clausen, Torleif Ruud, Sigrun Odden, Jūratė Šaltytė Benth, Kristin Sverdvik Heiervang, Hanne Kilen Stuen, Helen Killaspy, Robert E. Drake og Anne Landheim. Hospitalisation of severely mentally ill patients with and without problematic substance use before and during Assertive Community Treatment: an observational cohort study. BMC Psychiatry; 4 May 2016. DOI: 10.1186/s12888-016-0826-5.