Teamet i Tromsø var ett av de første ACT-teamene i Norge. Sosionom Trine Pettersen har lang fartstid; hun har vært med siden forprosjektet startet i Tromsø kommune. Nå har teamet i Tromsø vært i drift i snart seks år, og Pettersen og hennes kollega Lena Slettli Gundersen deltar på opplæringssamlinger for nye ACT/FACT-team, i regi av Nasjonal kompetansetjeneste ROP og NAPHA.
Firbeinte i teamet
Tromsø ACT-team har rundt syv stillinger, men to av de viktigste medlemmene er ubetalte: Hundene Zico og Åskar er fast inventar i teamets lokaler. Hundene tilhører teamets psykolog og psykiater, og psykolog Slettli Gundersen slår fast at det er mye god psykisk helse i en firbeint venn.
– Vi bruker hundene helt bevisst i behandlingen. Hundene må luftes. Så da går vi en tur sammen, hunden, brukeren og behandler. Vi kommer oss ut, bryter vante mønstre og skaper en god arena for samtale eller bare samvær, forklarer psykologen.
Les også: Ulik hverdag i ACT/FACT-team
Midt i sentrum
Per i dag har ACT-Tromsø i overkant av 30 brukere. To tredeler av brukerne har en schizofrenilidelse, omtrent like mange har en alvorlig ruslidelse. En tredel av brukerne er i LAR, mens litt over en tredel er på tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).
ACT Tromsø har lyse, trivelige lokaler på brygga midt i Tromsø sentrum. Fra inngangspartiet har man utsikt til fjord, fjell og Ishavskatedralen. Beliggenhet midt i byen er helt bevisst. Det skal være lett å finne lokalene, lav terskel for å stikke innom. Det første som møter besøkende når de kommer inn i lokalene er et langt og flittig brukt kaffebord.
– Mye av behandlingen foregår rundt kaffebordet midt i lokalet. Noen klarer ikke samtale på kontor. Vi ønsker å ha det uformelt, ufarliggjøre oss, forteller sosionom Pettersen.
Se ROP-TV: Evaluering av ACT-team
Automobil terapi
De ansatte har ingen A4-dager. Mye av arbeidstiden tilbringes i bil.
– Vi har tre biler, men vi ønsker oss flere. Bilene er ekstremt velbrukt. Mange av våre brukere er bortvist og utvist fra steder i sentrum. Men vi tåler dem, vi tar dem med rundt, påpeker Pettersen.
De ansatte kaller det «automobil terapi». I bilen kan man ta noen pauser fra samtalen, titte litt ut av vinduet, snakke om naturen. Av og til er det to ansatte og en bruker i bilen. Psykolog Slettli Gundersen har ofte sittet i baksete med et skjema som har vært umulig å fylle ut inne på kontoret. I løpet av bilturene, får hun den informasjonen hun trenger.
– Vi kjører til sykehus, tannlege og fastlege. Slik får vi koblet på resten av tjenesteapparatet. I perioder har vi vært flyttebyrå også. Og når brukere starter arbeid, hender det ofte at vi kjører dem på jobb. Dette er oppsøkende behandling i praksis, sier Pettersen.
Se ROP-TV: Torleif Ruud: Hvilken nytte har ROP-pasienter av ACT og FACT?
Hva fremmer recovery?
For mange av brukerne, er de ansatte i ACT-teamet det eneste nettverket de har.
ACT-Tromsø har som mål å jobbe recoveryorientert. Pettersen og Slettli Gundersen er tydelige på hva de mener fremmer recovery:
- meningsfull hverdag
- fokus på egne styrker og ressurser
- gjenskape sosialt liv og støttende relasjoner
– Vi skal alltid ha brukerens egne mål og ønsker som startpunkt. Målet for behandlingen er ikke et A4-liv, men et verdig liv, understreker Slettli Gundersen.
Se ROP-TV: Hva er recovery for ROP-pasienter?
Hva hemmer recovery?
De er like klare på hva som hemmer recovery for deres brukere:
- mangel på skreddersydd tilbud
- lite samhandling mellom tjenestene
- mangel på egnede boliger
– Vi har vært inni de mest nedslitte leiligheter, hvor folk har fått isolert seg i årevis. Hvem har ansvaret? sukker Pettersen.
Øve sosiale ferdigheter
Fordi en meningsfull hverdag og sosialt nettverk er så viktig for recovery, har ACT-teamet i Tromsø stor oppmerksomhet rundt å trene opp sosiale ferdigheter. Mange av brukerne har levd isolert lenge. De har et rikt indre liv, men liten trening i å omgås andre. Hver onsdag arrangerer teamet aktiviteter, hvor alle kan delta, men ingen kan være rusa. Det er tur, utstilling eller fotballkamp, hva som helst. Målet er være sammen, bli vant til å oppholde seg i offentlige rom.
Både brukere og pårørende i Tromsø ønsker at ACT-teamet skal være åpent kvelder og helger. Så langt er teamet kun åpent på dagtid.
– Men de vet at hvis det koker, kan de ringe oss, sier Pettersen.
Les også: Brukernes erfaring med ACT-team