Bedre tjenester for en sårbar gruppe
Nærmere en femtedel av innbyggerne i Norge har innvandrerbakgrunn. Tidligere forskning har vist at forekomsten av rus- og psykisk lidelser (ROP-lidelser) er tre ganger høyere blant folk med innvandrerbakgrunn enn hos befolkningen forøvrig.
Samtidig viser tallene at denne pasientgruppen i liten grad utnytter tjenestetilbudet som finnes, og at de oftere faller ut av behandling.
Prabhjot Kour, doktorgradsstipendiat tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), ønsker å bidra med mer kunnskap på feltet i håp om at tjenestene for denne pasientgruppen kan bli bedre.
Les om Kour sitt doktorgradsprosjekt: Behandling av rus- og samtidig psykisk lidelse blant unge innvandrere i Norge: en kvalitativ studie
Vanskelig å rekruttere deltakere
For å få en bedre forståelse av hvordan det oppleves å være innvandrer og i tillegg slite med rus og psykisk lidelse har Kour intervjuet 10 menn. Rekrutteringen av deltakerne til studien viste seg å bli utfordrende.
- Jeg tror jeg har sendt hundrevis av e-post. Dette er en vanskelig målgruppe å nå frem til. Til slutt fikk jeg heldigvis hjelp av tre brukermedvirkere. De hadde en helt annen posisjon overfor pasientene og hjalp meg med å oppnå kontakt med over halvparten av intervjuobjektene. Uten dem hadde jeg ikke hatt noe doktorgradsprosjekt, sier Kour lettet.
Egentlig hadde Kour planlagt å intervjue både menn og kvinner, men rekrutteringen av kvinner viste seg å være enda vanskeligere.
- I løpet av ni måneder klarte jeg bare å rekruttere en kvinne, derfor måtte jeg til slutt avgrense utvalget til menn i denne studien. Jeg skulle gjerne bidratt til å belyse situasjonen for kvinner med innvandrerbakgrunn og ROP-lidelse, men det ble dessverre for vanskelig innenfor tidsrammen min, forklarer Kour.
Mange utfordringer
Hva forteller disse mennene?
- De opplever utfordringer på mange områder, både kulturelle, strukturelle og personlige. De snakker om hvordan de hele tiden søker etter sin egen identitet og selvforståelse. De fleste kommer fra land hvor rus og psykiske lidelser er sterkt stigmatiserende og hvor det ikke finnes gode helsetjenester for denne typen lidelser. Å slite med rus og psykisk lidelser er svært skambelagt, og de har forsøkt å skjule misbruket sitt så godt som mulig i frykt for å bli avslørt.
Kour forteller at flere av mennene kommer fra krigsherjede land og er traumatisert av hendelser tidligere i livet. Etter ankomst til Norge var det dårlig med tilbud om tilpasset oppfølging. De har i stor grad selv måttet håndtere traumene sine, og veien inn i rusen ble kort for flere av dem.
En av mennene fortalte Kour om sitt første møte med norske helsetjenester.
- Mannen kom inn til terapeuten sin og det første spørsmålet han fikk var: er du voldelig?
- Ikke, hvem er du? Hva har du erfart? Hva trenger du hjelp til?
Mannen forlot behandlingsrommet etter 2 minutter og gikk rett ut på gaten og kjøpte heroin.
Manglende kultur- og migrasjonsforståelse
Kour forteller at dette er fellesnevneren for samtlige av mennene hun har intervjuet. De føler seg ikke sett i behandlingsrommet, og opplever at behandlerne i hjelpeapparatet har dårlig kultur- og migrasjonsforståelse.
- Det er et stort problem at det ikke er bedre kulturforståelse blant helsemedarbeidere som skal bistå denne pasientgruppen. Samtidig er det få ansatte innen fagfeltet rus- og psykisk helse som selv har innvandrerbakgrunn. Dette gjør det vanskeligere for pasientene å kunne relatere seg til behandlerne sine.
Det var vanskelig å rekruttere inn deltakere til Kour sin studie, men mennene hun har intervjuet har i ettertid uttrykt at de er glade for å kunne bidra til å belyse denne problematikken.
- De har et stort ønske om å bidra slik at andre skal slippe å oppleve det de selv har måttet gå igjennom. Samtidig er de opptatt av å sikre seg at deltakelsen i studien forblir anonym.
Lever dobbeltliv
Selv om noen av mennene er åpne overfor familie og venner om problemene sine, opplever de å leve et dobbeltliv. Rus og psykiske lidelser er svært skambelagt i samfunnene de lever i og mennene beskriver at de konstant kjenner på kulturelle motsetninger.
- Den ene mannen jeg intervjuet fortalte familien sin at han skulle reise utenlands ett års tid og ikke ønsket kontakt i den perioden. I virkeligheten skulle han inn til behandling.
Mennene forteller at de de opplever en form for tilhørighet til marginaliserte grupper, som f.eks. andre personer med rus og psykisk lidelse og andre innvandrere. De sliter imidlertid med å skape og føle en tilhørighet til storsamfunnet for øvrig.
Vil gi noe tilbake
Jobb og meningsfull aktivitet er viktige brikker når pasienter som sliter med rus- og psykisk lidelse skal reintegreres i samfunnet. Denne prosessen oppleves som ekstra vanskelig for mennene Kour har snakket med.
- De gir uttrykk for at gjerne vil komme seg ut i jobb og gi noe tilbake til samfunnet, men veien dit oppleves som svært vanskelig. Både innvandrerbakgrunnen og ROP-lidelsen oppleves som barrierer for å få innpass på arbeidsmarkedet, sier Kour.
Hva denne pasientgruppen trenger av oppfølging og støtte har Kour tatt for seg i sin neste forskningsartikkel som snart er klar til publisering i tidsskriftet Substance Abuse: Research and Treatment.
Les forskningsartikkelen: Coping and Negotiating a Sense of Self - Immigrant Men’s Experiences of Living with Co-Occuring Substance Use and Mental Health Disorders in Norway, American Journal of Psychiatric Rehabilitation