Suad Abdi er daglig leder ved Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO). MIO jobber innen områdene rus, psykisk helse og migrasjonsutfordringer.
- Mange av dem vi møter, har ikke egne begreper for å snakke om psykisk helse og psykiske lidelser. Det er gjerne noe som ikke er godt utviklet i hjemlandet deres. Psykisk helse er et tema som er vanskelig å snakke om i utgangspunktet. Det blir enda vanskeligere når man ikke har ordforrådet, sier Abdi.
Flere av dem Abdi har snakket med, forteller også at de syns det er vanskelig å be om hjelp. Det kan blant annet skyldes problemer med å navigere i systemet, eller manglende tillit.
- Kanskje kommer de fra et land med mye korrupsjon, og er ikke vant med at staten er opptatt av befolkningen og vil dem vel, sier hun.
NKROP-stipendiat Prabhjot Kour: Innvandrer + ROP-lidelse = dobbel utfordring
Blir sett på som en svakhet
I tillegg til språkproblemer og manglende tillit, er det mye stigma knyttet til psykisk helse og rusavhengighet.
- I mange kulturer blir ikke avhengigheten sett på som en sykdom, men som en svakhet og noe selvforskyldt. Det er et resultat av det livet man har valgt å leve. Å se psykisk helse i sammenheng med rus, er helt fraværende, sier Abdi.
Les også: Savner å bli sett som hele individer
Kan bli utestengt fra familien
- Og så har vi den religiøse biten. I mange muslimske familier, kan den som er rusavhengig bli avstengt og ekskludert fra familie og slekt. Det kan være veldig vanskelig for den det gjelder, spesielt hvis man kommer fra en kultur der store familiekonstellasjoner lever sammen, sier Abdi.
I en del kulturer, er det vanlig å søke alternativ hjelp ved psykisk lidelse og rusavhengighet.
- Det kan for eksempel være å sende personen til hjemlandet for å giftes bort. Man tenker at et miljøskifte vil hjelpe, og at ansvaret for en egen familie skal kurere psykiske lidelser og rusavhengighet. Det er også vanlig å ty til koranen og imamer for hjelp, sier Abdi.
Etterlyser flere tiltak
MIO har trykket opp brosjyrer på engelsk og somalisk, med informasjon om aktiviteter og lavterskeltilbud.
- De har virkelig gått unna. Det er helt klart et behov for å vite og lese om det som finnes av tilbud på eget språk, sier Abdi.
MIO-lederen tror vi trenger flere tiltak slik at det vil bli enklere for minoriteter å be om og få hjelp. Informasjon på flere språk, gode og tilgjengelige tolketjenester og ansatte i helsetjenesten som speiler mangfoldet i samfunnet, er noen av tiltakene Abdi har tro på.
- Mange syns det er fint å møte på helsearbeidere som har minoritetsbakgrunn selv. Det gjør at terskelen for å søke hjelp blir lavere. I tillegg vet vi at en del i vår målgruppe føler seg satt i bås i møte med helsevesenet. Mange sier de møter på en del stigmatiserende holdninger. Det er viktig å tenke over hvordan vi møter mennesker med minoritetsbakgrunn, sier hun, og håper flere med minoritetsbakgrunn blir utdannet inn i helsevesenet.
- Da blir systemet mer helhetlig og tilpasset dagens samfunn. Når vi ser hvordan situasjonen rundt om i verden er i dag, blir det ikke mindre behov for det fremover, sier hun.
Les også: Minoritetene har fått sin egen interesseorganisasjon på ROP-feltet