Natthjemmet drives av Kirkens Bymisjon og er et overnattingstilbud til kvinner i Oslo med tilhørighet i rus- og prostitusjonsmiljøet. Her er det plass til fjorten beboere, de fleste av dem har dobbeltdiagnose.
Miljøarbeider og barnevernpedagog Tori Anne Myrheim tar med seg Burre hver gang hun skal på jobb.
– Kommer jeg alene, lyser ansiktene her av skuffelse, ler hun.
Burres oppgave er å lunte rundt, bli klappet på og gått tur med. Mange hemmeligheter får han også høre på tomannshånd, for Burre forteller ingenting videre.
Les også: Bruker hest i psykoterapi
Samtaler via Burre
– Jeg opplever at beboerne har lettere for å åpne seg dersom vi snakker via hunden, sier Myrheim.
– Det blir liksom lettere å snakke om følelser og ting som er vanskelige dersom vi starter samtalen med hvordan Burre ser ut til å ha det i dag. Så går vi den omveien til å snakke om livet generelt og beboerne situasjon spesielt.
«Rita» innskyter at alle damene blir roligere av å ha Burre der.
– Da har vi en å prate med som aldri motsier oss og en å betro oss til. Dessuten – hvis noen kommer inn og er høyt oppe og bråker, trenger vi bare å peke på Burre som begynner å bjeffe og så blir de stille. Ingen vil gjøre Burre urolig!
Sosiale katalysatorer
Bente Berget, ved Høyskolen i Sørøst-Norge, har forsket på hvordan samvær med dyr kan påvirke menneskers fysiske og psykiske helse.
– Dyr kan være sosiale katalysatorer som kan bidra til å lette kommunikasjonen mellom mennesker. Dette er vist i studier med kjæledyr – hund og katt – på institusjoner for mennesker med tunge, psykiske lidelser. Dyr har ingen skjult agenda, sier hun.
Aina Langhelle Sørensen i Utekontakten forteller videre at i en overgangsfase mens man venter på kommunal leilighet, er campingplasser med vinterboliger et alternativ. Der er det ofte lov å ha dyr. Noen hoteller tillater også firbeinte gjester. På institusjoner er det imidlertid ikke lov med dyrehold, av hensyn til de andre beboerne og dyra selv.
Nedarvet i menneskene
Ingeborg Pedersen, ved seksjon for folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, har forsket på hva samvær med dyr kan bety for personer med demens.
Hun forteller at studier viser kontakt med dyr kan dempe depresjoner og angst. Mange opplever dyr som beroligende.
– Når vi er sammen med dyr vi er trygge på, synker blodtrykket og hjertefrekvensen. Dette synes å være nedarvet i oss mennesker. Var dyra rolige – de som hører bedre og lukter bedre enn oss – skjønte mennesket at det ikke var noen fare på ferde. Da kunne menneskene senke skuldrene også, sier Pedersen.
Se intervju: Hva er recovery for ROP-brukere?
Tyson gjorde meg rusfri
På Karl Johan møter vi «Olav» med sin tøffe Tyson – en liten chihuahua. De to har kjempet mange harde kamper sammen og i dag er «Olav» rusfri og Tyson mye roligere. «Olav» forteller at han bestemte seg for å slutte med rus da han fikk ansvaret for hundene Tyson og Rosie for to år siden.
– Jeg hadde paranoia og trodde alle hatet meg, minnes ham.
«Olav» måtte ta med hundene ut på tur i nabolaget. Han opplevde at andre hundeeiere hilste og pratet med ham og tenkte at kanskje var han ikke så forhatt likevel.
– Det er veldig sosialt å ha hund, og det er et stort ansvar.
Han har fått hjelp til å slutte med rus, men den største takken retter han til hundene sine. Nå skal han bli pappa og han og kjæresten trenger større, kommunal leilighet.
– Jeg tror ikke det blir noe problem. Det er nok verre med dem som har store hunder, mener han.
Les også: Et nytt liv med bolig
Dyra er ikke tjenere
Ellen Bakken Brodtkorp har i flere år slitt med en psykisk lidelse. Hun mener hun har alt å takke hundene for at hun i dag føler seg bedre. I boka «Med nese for omsorg – hund som terapi» forteller hun om hvordan puddelen Pippi hjalp henne gjennom en barndom med mye mobbing. Senere fikk hun ny hund som ble hennes beste venn og en «dyktig terapeut».
– Når jeg gikk ut i verden, trengte jeg ikke lenger å være redd for Maya var ved min side. Livet var lettere med hund, kanskje også fordi jeg måtte ta meg skikkelig sammen for å kunne fungere godt som hundeeier, sier hun.
Brodtkorp understreker at dyra ikke er der som tjenere som bare skal hjelpe oss mennesker: Hun hadde alltid en plan B som skulle sikre at Maya ble ivaretatt dersom hun ble sykere og ikke kunne ta seg av henne.
– Hunden skal aldri være en «romantisk løsning» uavhengig av brukerens lidelser eller problemer. Dyr har egenverd og dyr skal behandles i tråd med sine behov og forutsetninger. Akkurat som oss mennesker, avslutter Brodtkorp.
Les også: Hva bidrar til recovery?