- Vi har gjort mindre og har dårligere oversikt over hepatitt B. Vi bør nok se mer på hepatitt B i tiden framover, sier Martin Ingvald Blindheim, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
I Norge smitter hepatitt B og C vanligvis som blodsmitte gjennom deling av sprøyter blant rusmiddelbrukere. Hepatitt B smitter også seksuelt. Noen grupper av innvandrere er smittet i opprinnelsesland.

Vaksine og helsehjelp
- Det finnes en vaksine mot hepatitt B, som skal tilbys alle injiserende rusmiddelbrukere, men jeg tror den er litt glemt i helsetjenesten, sier Blindheim.
I tillegg til lavterskel vaksinering, mener Blindheim vi bør tilby lavterskel helsehjelp også for hepatitt B.
- De siste årene har vi klart å tilby brukerne god helsehjelp for hepatitt C på en enklere måte enn det som har vært vanlig. Det bør vi klare på hepatitt B-området også, sier han, og sikter blant annet til hepatittbussen.
- Hepatittbussen har vært et vellykket tiltak, og en modell vi bør utnytte på andre områder også, sier han.
Forskning ved NKROP: Undersøker forekomsten av hepatitt C i norske fengsler
Skal elimineres innen 2030
Leverbetennelser forårsaket av hepatitt B og C er blant verdens store folkehelseutfordringer. Verdens helseorganisasjon har en målsetting om at hepatitt som folkehelseproblem skal være eliminert innen 2030. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål, gjennom nasjonale hepatittstrategier i 2016 og 2018.
- Vi ligger godt an til å nå målet om å eliminere hepatitt som folkehelseproblem innen 2030. Kanskje burde vi ha enda mer ambisiøse mål i Norge? Vi er et land som har kapasitet til det, sier Blindheim.
På SKANROP 2023, skal Blindheim snakke om hepatittstrategien.
- Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal levere en statusrapport for hepatittstrategien til Helse- og omsorgsdepartementet på seinvinteren. Vi vil legge fram resultatene i statusrapporten på konferansen, sier Blindheim.
Her kan du lese hele hepatittstrategien
Hepatittbussen takker for seg
Hepatittbussen startet i 2018, og er et brukerdrevet prosjekt. Hver måned reiser Hepatittbuset rundt til forskjellige kommuner over hele Norge og tilbyr lavterskel testing av hepatitt C. I 2019 testet de 324 mennesker. Av dem, hadde 102 kronisk hepatitt C. 89 fikk resept på medisiner og 78 fullførte kuren. Et imponerende tall, men nå er det snart slutt. 2023 blir det siste året Hepatittbussen kjører rund i Norge.

- Vi begynner å nærme oss målet om 90 prosent reduksjon i antall smittede, og vi føler vi har gjort det arbeidet vi kan med Hepatittbussen. Vi møter ikke så ofte på smittede lenger, og kanskje er det ikke lenger behov for å gjøre det på denne måten, sier Ronny Bjørnestad, daglig leder i proLAR Nett.
I 2023 skal de besøke de stedene der de tidligere har vært og der det var mye smitte.
Les også: Kan nærme oss slutten på hepatitt C

Går over til hjemmetester
Planen for 2024 er å gå over til hjemmetesting for hepatitt C. Bjørnestad forteller at de er i dialog med Ahus og det medisinske laboratoriet Fürst om utvikling av hjemmetester.
- Da får man en konvolutt med utstyr til å stikke seg i fingeren. Så drypper man fem dråper blod i fem sirkler på et papir, skriver på navn og personnummer og postlegger konvolutten. Det tar to minutter, sier Bjørnestad.
ProLAR Nett driver også nettbutikken Brukerutstyr der kommuner og lavterskeltiltak har enkel tilgang til brukerutstyr. Nå jobber de med å lage røykefolie og kokekar med påtrykket overdoseinformasjon.
- Vi tror det er veldig nyttig, og det vil nå brukerne på en helt annen måte enn overdosekortene, sier han.