Nær halvparten, 47,3 prosent av de som noen gang hadde vært smittet, hadde kronisk infeksjon. Så mange som 97,7 prosent av disse, hadde injisert rusmidler. 36 prosent av alle deltakerne i studien hadde injisert rusmidler en eller annen gang i livet.
Resultatene ble publisert i et abstract til kongressen INSHU (International Network on Health and Hepatitis in Substance Users) 2021.
- Dette bekrefter at personer innsatt i fengsler er en gruppe med høy forekomst av hepatitt C relatert til injiserende rusmiddelbruk. Vi hadde forventet å finne en høy andel smitte, fordi vi vet at det er mange som har injisert rusmidler som blir fengslet, sier NKROP-stipendiat Joakim Hauge.
870 personer deltar i studien
- Vi finner også en veldig mye høyere andel kvinner som er smittet enn menn. Det er også høyere smitte blant norske statsborgere enn utenlandske statsborgere. Den gruppen hvor det er aller høyest smitte, er de som er eller har vært i LAR-behandling, sier Hauge.
Totalt 870 personer innsatt i seks norske fengsler i perioden 2018 og 2019 deltar i studien. 90 prosent er menn og 10 prosent er kvinner. Det finnes ingen tidligere studier i Norge som dokumenterer forekomsten av hepatitt C blant innsatte. Studien vil belyse fengslenes rolle i arbeidet med å eliminere hepatitt C i Norge.
Les mer om Hepatitt C-studien her
Tester alle ved innsettelse
Hauge forteller at det var en del utfordringer ved gjennomføringen av studien. I stedet for å teste alle innsatte på et gitt tidspunkt, valgte de å screene innsatte ved innsettelse over en periode på 12-18 måneder.
- Jeg mener det er en styrke ved denne studien, siden vi ellers ville fått en veldig seleksjon på dem som er lengst i fengsel, sier Hauge, og legger til at det førte til en utfordring med såkalt “lost to follow”.
- Fengslene er dynamiske, og innsatte beveger seg gjennom et system. Noen kommer inn i varetekt, og det er uforutsigbart når de blir løslatt. Mange overflyttes også mellom fengsler, sier Hauge.
Løsninger ble å være kjapp og jobbe effektivt. Med én gang forskerne hadde en positiv antistofftest, tok de en blodprøve så fort som mulig. Med én gang de fikk svar på den, undersøkte de leveren.
Utfordrende å sikre samtykke
En annen utfordring som dukket opp, var at det både var tidkrevende og utfordrende å sikre informert samtykke i en fengsels-setting.
- De som skal samtykke til å delta i studien, er under tvangssituasjon i betydningen av at de er innsatt i fengsel. Det var derfor en utfordring å sikre at de innsatte forstod hva det betydde å delta i undersøkelsen. Som at det var frivillig og at de ville ha like god tilgang på helsetjenesten i fengselet hvis de ikke deltok. Det brukte vi mye tid på, sier Hauge.
Godt samarbeid med fengselets helsetjeneste
Dette er også en gruppe med høy sykelighet både psykisk og somatisk. Under testing og intervju, kom det gjerne opp andre helsemessige utfordringer som ikke kunne dekkes gjennom deltakelse i studien.
- Vi så at det var viktig med et godt samarbeid med helsetjenesten i fengselet, slik at de innsatte kunne få hjelp, sier Hauge.
Mye logistikk
- Det var også en tidsmessig utfordring rundt testing og intervju. Det skjer mye i et fengsel, og det er mye logistikk. I et høysikkerhetsfengsel, er det begrenset med tid per deltaker. Vi måtte planlegge godt på forhånd og sende melding slik at fengslene kunne legge til rette for at deltakerne kom til riktig rom til riktig tid på studiedagen, sier Hauge. Han forteller at han måtte rekruttere lokale studiesykepleiere, som kunne være i fengselet på studiedagene, en dag i uka eller annenhver uke.
- Selv om det var utfordrende, vil jeg likevel si at det var riktig å gjøre det på den måten. Vi får et utvalg som i større grad speiler den totale fengselspopulasjonen, sier han.
Les også: Kan nærme oss slutten på hepatitt C