– Norske foreldre er redde for at barna skal bli skadet i trafikken eller bli kontaktet av fremmede menn på nettet. Det er helt andre ting som bekymrer ungdommen, sa forsker Elisabeth Staksrud fra Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, da hun holdt foredrag på en konferanse om barn og unges psykiske helse i Trondheim nylig.
LES OGSÅ: Lær ungdom å holde ut negative følelser
Ulike digitale verdener
Staksrud snakket om barns bruk og risikoatferd knyttet internett og sosiale medier, og hun understrekte at unges bruk av internett er annerledes enn foreldrenes.
– Når voksne er på nett, leser de aviser, sjekker yr.no, bestiller reiser og er i nettbanken. Ungdom tenker ikke over at det er «på nett», de er pålogget hele tiden, sosiale medier er selve livet, sa Staksrud.
Sårbare på nett
Forskeren har deltatt i EU kids online, en stor europeisk undersøkelse om europeisk ungdoms bruk og atferd på nett. 96 prosent av europeiske 16-åringer har en profil på et sosialt nettverk, rundt 30 prosent mener det er lettere å snakke om private ting på nett enn utenfor. «Det er på internett jeg er mest meg,» var en kommentar som gikk igjen i undersøkelsen.
– Mange ungdom gjør seg veldig sårbare på nett. Foreldre må være klar over at det meste som utgjør risiko og skade på nett kommer fra andre barn, påpekte Staksrud.
Ungdommen mangler kritisk refleksjon og digital kompetanse. Derfor legger de ut ting på nett som de angrer bittert på i ettertid, og de vet ikke hvordan de stiller inn personverninnstillingene. Her har foreldre en viktig rolle, men foreldre må være forberedt på at eget barn kan ha gjort dårlige valg.
– Mange foreldre engster seg for om eget barn blir mobbet, ingen engster seg for om eget barn mobber andre, poengterte Staksrud.
LES OGSÅ: Mobbing rammer ikke tilfeldig
Flaut å snakke om
Manipulerte bilder er en vanlig form for nettmobbing, grove seksuelle situasjoner en gjenganger. Det gjør det vanskeligere og flauere å snakke med foreldrene om mobbingen.
– Kanskje har 15-åringen din lagt ut bilder av seg selv, halvnaken, på deiligst.no. Et bilde som noen i klassen har manipulert slik at det ser ut som om hun har sex med en hest, og så spredd til hele skolen. Det er ikke konstruktivt hvis foreldrenes første reaksjon er «Hvordan kunne du være så dum å legge ut nakenbilde av deg selv», sa Staksrud.
LES OGSÅ: Bør screene for internettavhengighet ved rusklinikker
Ikke alle nettvenner er gode venner
En annen risikoaktivitet for ungdom på nett er bruk av sider med skadelig brukergenerert innhold, for eksempel ekstreme hatsider eller selvskadingssider. Spesielt jenter bruker mye tid på pro-ana eller pro-bulimi sider, nettsteder som fremstiller anoreksi og bulimi i et positivt lys. Norske jenter er på Europa-toppen i bruk av slike nettsteder, for eksempel har 25 prosent av jenter mellom 14 og 16 vært inne på selvskadingssider, mens 37 prosent har vært på pro-ana-sider. Det store flertallet som bruker selvskadingssteder er jenter som enten blir mobbet eller mobber andre.
Spør, spør, spør
– I tradisjonell mobbing er det én som er sårbar og én som har makt. Slik er det ikke med nettmobbing. Her er det to parter som begge har det fælt, her er det bare tapere. Og foreldrene aner ikke hva som foregår, for de spør aldri om barnas skjermbruk, sa Staksrud.
Forskeren oppfordret alle foreldre til å engasjere seg i barnas liv på nett. Like naturlig som å spørre «hvordan har du hatt det på skolen i dag?», bør det være å stille spørsmålet «hvordan har du hatt det på nett?»