I USA har det vært en markant økning i antall unge voksne, uten ADHD-historikk, som oppsøker helsevesenet med plager som konsentrasjonsvansker, manglende impulskontroll og hyperaktivitet. Flere av pasientene ønsker medikamenter. Økningen i forekomst av ADHD i voksen alder bekreftes av amerikanske befolkningsundersøkelser. Befolkningsstudiene rapporterer at mellom to og ti prosent av befolkningen i USA har en form for ADHD som oppstår i tenårene eller voksen alder (late-onset ADHD), og hvor de aller fleste ikke har hatt noen symptomer på ADHD i barndommen.
«Funnene er stikk i strid med flere tiår med forskning som har betegnet ADHD som en kronisk utviklingsforstyrrelse hvor symptomene oppstår før fylte 12 år,» skriver en gruppe amerikanske forskere i en ny studie publisert i The American Journal of Psychiatry.
Screening ikke bra nok
Forskergruppen påpeker at kohortstudiene som viser høy forekomst av lidelsen, bruker screeninginstrumenter til å påvise ADHD i voksen alder. Befolkningsstudiene vurderer ikke alternative årsaker til symptomene.
I studien Late-Onset ADHD Reconsidered With Comprehensive Repeated Assessments Between Ages 10 and 25 viser den amerikanske forskergruppen at 95 prosent av de som møtte diagnosekravet ved screening, ikke møtte diagnosekravet når man utredet alternative årsaker til symptomene.
Studien viser at den mest vanlige årsaken til de ADHD-lignende symptomene var alvorlig rusmisbruk. Forskerne fant ingenting som tyder på at ADHD kan oppstå i voksen alder hvis pasienten ikke tidligere har hatt omfattende psykisk lidelse.
Risikerer falske positive
«Noen tilfeller av voksen-ADHD kan være reelle,» skriver forskerne. Men de konkluderer med at årsaken til symptomene «som oftest skyldes dobbeltdiagnose eller de kognitive effektene av rusmisbruk.» Forskerne advarer videre mot risikoen for «falske positive» tilfeller av voksen-ADHD. Det vil si at pasientene tester positivt på ADHD-symptomer, men egentlig ikke har lidelsen. «Falske positive» kan lett oppstå hvis man ikke gjør en grundig utredning og evaluering, understreker forskerne.
– Utredere må være årvåkne. Det er svært viktig å utrede grundig i bredde og dybde, sier NKROP-leder Lars Lien.
Han minner om anbefalingene i ROP-retningslinjen, som understreker viktigheten av å kartlegge både rus og psykisk lidelse.
– Å undersøke omfang og konsekvenser av rusmiddelbruk bør være en ryggmargrefleks hos utredere, påpeker Lien.