- Mange tror at folk skjerper seg og slutter å ruse seg så fort de får et fast sted å bo. Jeg kjenner også på forventningene i fagmiljøet og fra samarbeidspartnere. Det er også disse historiene vi hører om i mediene og på fagseminarer, sier Unni Sandodden, sosionom i Bybo, Kirkens Bymisjon.
- Så blir det kanskje ikke sånn, og det må være helt greit, uten at noen skal trenge å skamme seg over det, verken beboerne eller vi som jobber med dem, sier hun videre.
- Boligsosialt arbeid bør endres
Sandodden mener vi må akseptere at noen ønsker å leve liv som for oss virker destruktive og skadelige.
- Jeg skjønner at mange syns det er vanskelig. Vi vil jo ikke at folk skal ha det sånn, vi vil jo så gjerne hjelpe. Det er også lett å bli oppgitt og be dem om å skjerpe seg. Til slutt kan vi sparke dem ut av boligen, fordi vi ikke orker å se på at de lever slik de gjør, sier sosionomen.
- Jeg mener folk må få leve de skakke og skjeve livene sine, og at boligsosialt arbeid i større grad bør handle om å gi disse menneskene verdighet og gode premisser for et godt liv. Det er heller ikke så sikkert at livet de lever er så uverdig som vi tror, sier hun videre.
Nærmiljøprosjektet
For 20 år siden, jobbet Sandodden med boligsosialt arbeid i Oslo kommune. I år 2000 startet de opp Nærmiljøprosjektet i de kommunale boligområdene på Sagene og Torshov. De ansatte flyttet kontoret sitt inn i bygningen der de kommunale leilighetene lå.
- Plutselig hadde vi kontor og treffsted i en kommunal leilighet på Torshov. “Jøss, dette er morsomt”, tenkte jeg. Vi fikk en helt annen nærhet til beboerne, og vi fikk se hvordan livet så ut fra deres synspunkt, sier Sandodden.
For 13 år siden, begynte hun å jobbe i Bybo, med samme prinsipp. I dag har Bybo rundt 70 leiligheter fordelt på ulike adresser i Oslo. Alle leilighetene ligger flere sammen, med personalbase på huset. Det er ikke noe krav om at beboerne skal være rusfrie.
Spontane treff
- Det er ingen institusjon, men det er heller ikke et helt vanlig hjem. Personalet er tilstede, og kan både tilby en spontan kaffe og en prat, i tillegg til individuell oppfølging. Mange av beboerne har problemer med å holde avtaler. Her kan de være mer spontane, og komme inn til oss når det passer for dem. Beboerne kommer også lettere i kontakt med hverandre, sier Sandodden, og forteller at de samarbeider med både DPS og FACT- eller ACT-team.
Mange fordommer
- Dere har ikke gitt opp beboerne da? Hva om noen kunne blitt rusfri med hjelp?
- Jeg syns det er feil å bruke begrepet “å gi dem opp”. Alle har rett til å leve det livet de vil leve. Jeg syns det er underlig at vi hele tiden skal måle og forvente så mye av denne gruppen. Det høres veldig fint ut når vi prater om recovery og Housing First, men når vi går litt bak begrepene, er de ikke så veldig aksepterende. Vi stanger mot fordommer og gamle, negative syn på folk, sier Sandodden og forsikrer at Bybo ikke er for de yngste.
- De fleste har hatt problemer med rus og psykisk lidelse over lang tid, og prøvd veldig mye for å bli rusfri, uten å lykkes, sier hun.
Hjem for unge
Selv om dagens boliger er for voksne mennesker, jobber Bybo med et prosjekt de kaller «Hjem for unge».
- Det bygger verdimessig på det samme, at man ikke skal kaste ut ungdom fordi de ruser seg i perioder. Dette tilbudet er nærmest ikke-eksisterende i dag. Dermed faller ungdom som er litt utpå, så lett gjennom. De kastes ut av botilbudet de er i, fordi det er krav om rusfrihet.Boalternativene er svært dårlige. Det kan bidra til ytterligere utenforskap, sier Sandodden.
Se Unni Sandoddens foredrag på ROP-TV: Boligsosialt arbeid – rapport fra grasrota
Les også: Bolig til ROP-gruppen - hvordan få et vellykket tilbud