Prosjektet skal motivere pasientene til å ta imot behandling uten bruk av tvang. Et mål er å styrke tilliten mellom pasienten og helsetjenesten, og motvirke stigmaet om at akuttinnleggelse er synonymt med å være innestengt.
- Åpen dør-policy handler mye om holdninger og tankesett, og bare litt om døra til posten, sier Nikolaj Kunøe. Han er psykologspesialist og forsker ved Senter for psykisk helse og rus ved Lovisenberg diakonale sykehus.
Kunøe forteller at Lovisenberg troner på topp i landet i antall tvangsvedtak. Det ga et utgangspunkt for å jobbe aktivt med tvangsbruken.
- Med opptaksområde i Oslo sentrum, er det dessverre naturlig at vi ligger øverst på antall vedtak. Det er ikke sikker at vi kan lykkes godt nok til å komme ned fra norgestoppen, sier han.
Les også: Dilemmaet med tvang
Reduksjon i tvang, vold og selvmord
Lovisenbergs modell er basert på åpen dør-policy i akutt psykisk helsevern i Berlin og Basel. Tidligere forskning viser at ulåste dører kan føre til en reduksjon i bruk av tvangsmidler. Det kan henge sammen med at større frihetsfølelse gir et lavere spenningsnivå. Pasienter som er innlagt på poster med åpen dør-policy, rapporterer også om en mer positiv postatmosfære, bedre pasientsamhold, høyere grad av trygghet og terapeutisk støtte. Forskning viser også en reduksjon i selvmordsforsøk, selvmord, rømninger og vold mot personalet.
Frihet er basis for samarbeid
Ved Lovisenberg sykehus, åpnes dørene klokken ni hver morgen og låses klokken ni om kvelden. Med mindre det er ett eller annet som gjør at det blir helt umulig.
- Vi gjorde oss noen refleksjoner i forkant. Hva er mest provoserende for pasienten? Er det at døra er åpen eller det at den er stengt? Kan vi ivareta den pasienten som ikke bør gå ut på en annen måte? Kan vi si at døra er åpen, men du bør ikke gå ut? Går du ut, kommer det noen etter deg og ber deg gå inn igjen. Funker det, spør Kunøe, og legger til at de ønsker så mye inkludering som mulig.
- Dialog er viktig. Okei, du er tvangsinnlagt hos oss. Du har hatt en krise. Vi har tatt ansvar. Vi vil gjerne at du skal få noe av det ansvaret tilbake. Hvordan kan det skje? Er vi redd for at brukeren skal ta dårlige valg? Da må vi ha en prat om de dårlige valgene, sier Kunøe, og fortsetter:
- Frihet er basis for samarbeid. Du kan ikke velge å samarbeide med noen hvis du tenker at du ikke har mulighet til å velge samarbeid.
Les også: Redusert og riktig bruk av tvang
Refleksjon er en viktig del av modellen
Dersom de ikke når frem til en pasient, forteller Kunøe at de må reflektere rundt hvorfor.
- Det skal være pasientenes helsetjeneste. Hvorfor når ikke vi frem? Har vi kommunisert på feil måte? Har vi noen som har oppnådd kontakt? Hvordan ser pasienten på oss og det å være her?
Har intervjuet ansatte
Anne-Marthe Indregard er postdoktor i Lovisenberg åpen dør-policy, og har intervjuet helsepersonell om deres erfaringer med modellen. I en kronikk i Sykepleien, skriver hun og hennes medforfattere, at samtlige informanter fortalte om ambivalente følelser i planleggings- og oppstartsfasen.
“På den positive siden tenkte jeg at det var ganske sprekt. Jeg ble stolt av arbeidsplassen min, som prøver noe nytt. Men selvfølgelig, i likhet med mange av mine kollegaer tenkte jeg at det var litt skummelt også”, sa en.
Usikkerheten gikk raskt over
I starten, var det en dørvakt på posten. Det ble raskt avviklet. Samtlige informanter fortalte at usikkerheten gikk over da de erfarte at de alvorlige situasjonene de fryktet, ikke skjedde.
"Jeg synes det er mindre dramatisk enn jeg fryktet før vi i satt i gang. Det har ikke hatt så store konsekvenser som jeg hadde forestilt meg. Jeg har ikke vært i mange situasjoner hvor jeg har vært bekymret. Det har på en måte vært en stille overgang”, forteller en.
Mer ansvar
Informantene fortalte at en ulåst dør ga mer ansvar til pasienten, og at de ansatte måtte ha tillit til at avtaler som ble inngått, ble overholdt. Flere mente at samtalene med pasientene hadde blitt mer åpne og ærlige, og forventninger ble tydeligere kommunisert. En beskrev det på følgende måte:
“Vær ærlig med pasientene. Det er det jeg føler at jeg har kommet lengst med. Si det klart og tydelig: Disse forventningene har jeg til deg, og du har sikkert noen forventninger til meg. Og dersom du vil gå ut, så bare kom til meg.”
Mer brukermedvirkning
Flertallet av informantene mente at økt tillit og ansvar la grunnlaget for brukermedvirkning og samarbeid:
“Jeg kan merke at noen pasienter kan slappe litt mer av. Pasientene får en sjanse til å vise at de vil samarbeide. De vet at døra er åpen, og de velger å bli. Det er en ny måte for dem å vise at de vil samarbeide på.”