Redusert og riktig bruk av tvang

Faglig dilemma

I flere tiår har det i Norge vært et politisk ønske å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. Tvang ved behandling er kritisert av enkeltbrukere, brukerorganisasjoner og enkelte medarbeidere i psykisk helsevern. Samtidig er det en erfaring at bruk av tvang noen ganger vurderes nødvendig for å ivareta mennesker i akutte situasjoner. Spørsmål rundt bruk av tvang aktualiseres ofte knyttet til alvorlige samfunnshendelser, som f.eks. Kongsbergdrapene.

- Det er lett å havne i et dilemma mellom den enkeltes autonomi og hensynet til ansattes og samfunnets sikkerhet. Redusert og riktig bruk av tvang er derfor en bedre tilnærming til denne problemstillingen enn redusert bruk av tvang alene, sier Bjørn Stensrud, leder ved NKROP.

Stensrud har lang erfaring med problemstillinger knyttet til bruk av tvang. I 2016 fullførte han en doktorgrad som undersøkte hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD). De seneste årene har han vært engasjert i flere prosjekter som har sett på virkemidler for å redusere bruk av tvang.

- Et viktig spørsmål helsepersonell bør stille seg er hvilke valg en har underveis før en situasjon eskalerer, og hvor bruk av tvang virker som den eneste løsningen? Kjenner en til frivillige tiltak, og har en reelt sett prøvd dem ut? En problemstilling er derfor hva en kan gjøre før tvang blir en nødvendighet? I en del tilfeller tenker jeg at situasjonen har gått for langt når det ender med at tvang må benyttes, sier Stensrud.

De nye nasjonale faglige rådene retter oppmerksomheten mot hvordan helsetjenestene kan forebygge at en kommer i situasjoner med bruk av tvang. Samtidig peker de på tjenestenes ansvar for å legge til rette for at bruk av tvang reduseres. I dette ligger et ansvar for å sikre at helsepersonell har god kompetanse til å mestre slike utfordrende situasjoner.

Snakke om risikosituasjoner

Den enkeltes rett til å selv bestemme i eget liv står sterkt. Psykisk helsevernloven vektlegger frivillige behandlingstiltak, men åpner for bruk av tvang i enkelte situasjoner. Hovedregelen er at frivillighet alltid skal forsøkes før det gjøres tvangstiltak. En utfordring kan være når situasjoner oppstår utenfor kontortid og må håndteres av personer i hjelpeapparatet som ikke kjenner pasienten eller pasientens historie.

- I situasjoner der tvangsvedtak fattes av helsepersonell med liten kunnskap om pasienten: hvordan kan vi sikre oss at vilkåret frivillige tiltak skal være prøvd? spør Stensrud retorisk.

Han tenker det er viktig å snakke om potensielle risikosituasjoner og forbereder tiltak før akutte situasjoner eventuelt oppstår. Det er viktig å inkludere pasienten i dette. En tilnærming er bruk av kriseplan. Likevel vil man noen ganger kommer i kontakt med mennesker i krise uten at en kjenner deres forhistorie.

- Det finnes i dag flere programmer for ansatte i helsetjenestene hvor man kan trene på hvordan man kan møte personer i krise med mål om færre situasjoner der bruk av tvang er eneste utvei. Et av de viktigste punktene i de nye rådene er nettopp å tenke forebygging, evaluere hendelser og lære av disse. Vi må tørre å snakke om risikosituasjoner før de oppstår og bruke erfaringer for å bedre praksis, sier Stensrud.

Tvang skal ikke unngås for enhver pris

Nullvisjoner er brukt som målbilde for flere nasjonale forbedringsprosjekt. Stensrud mener det er vanskelig å se for seg at en kan unngå bruken av tvang i alle situasjoner.

- Det kan føre til uønskede hendelser dersom vi kun har fokus på lavest mulig bruk av tvang i alle situasjoner. En bedre tilnærming er redusert og riktig bruk av tvang med stor oppmerksomhet på det forebyggende perspektivet. Noen enheter, som akutt- og sikkerhetsenheter, vil naturlig ha høyere andel av tvang enn andre, kommenterer Stensrud.

I høringssvaret til ny lov for psykisk helsevern påpekte Stensrud nettopp dette dilemmaet.

- Navnet Tvangsbegrensningsloven kan gi inntrykk av at tvang bør unngås for enhver pris, også i de tilfellene hvor det vil kunne innebære dårligere behandling for pasientene. Redusert og riktig bruk av tvang er en bedre tilnærming enn redusert bruk alene. Målet må være å bruke tvang på en faglig forsvarlig og human måte, når det er til det beste for pasientene og andre berørte parter, uttalte Stensrud som kommentar til NKROPs høringssvar.

En helhetlig tilnærming

Forebyggende arbeid er essensielt for å redusere bruk av tvang. I dette ligger det mange aspekter. Stensrud trekker blant annet frem utformingen og organisering av de psykiatriske sykehusene. Lokaler med tilstrekkelig areal og muligheter for å skjerme seg er av betydning. Godt vedlikeholdte og romslige lokaler kan virke tvangsreduserende, det samme kan god tilgang til tilrettelagte uteområder. Selv om de gamle asylene har mange svakheter, har de også styrker det er verdt å videreføre når moderne sykehus skal utformes.

- Jeg tenker det er viktig at vi tar med oss de gode egenskapene ved de gamle psykiatriske sykehusene når nye skal utformes. Det er nødvendigvis ikke slik at psykisk helsevern har de samme behovene som somatiske helsetjenester. Pasienter innen psykisk helsevern kan trenge andre bygg og omgivelser enn pasienter i somatikken, sier Stensrud.

Han poengterer at redusert bruk av tvang handler om å møte pasienter med et helhetlig behandlingstilbud.

- Det handler om verdier, holdninger, tid og tilrettelegging ut fra pasienters behov. De nye faglige rådene handler om en systematisk tilnærming gjennom bruk av generelle virkemidler. Det er her vi må begynne, det er nettopp det forebygging av tvang handler om. Så vil det alltid kunne oppstå spesielle situasjoner som må håndteres. Hensikten er likevel å tilrettelegge for en faglig god praksis med liten bruk av tvang, samtidig som en har en beredskap i situasjoner der det kan oppstårisikosituasjoner.

Stensrud avslutter med å oppfordre alle til å sette seg inn i og lese gjennom de faglige rådene.

- Det er viktige og nyttige råd som kan danne grunnlag for en gjennomgang av egen praksis, sier Stensrud.

Les rådene: Tvang - forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne

Er du interessert i å høre mer om hva som rører seg på tvangsforskning?

Under SKANROP 2022 avholdes det et eget symposium om tvang.

Sjekk ut tredje parallellsesjon under programmet.