Tiltaket var enkelt nok: A gi opplæring i og informasjon om faren for HIV- og hepatitt C-smitte ved sprøytebruk direkte til brukere som ellers kunne være vanskelige å nå gjennom tradisjonelle kanaler.
Forskerne bak den nye studien fant at det å gi individuelt tilpasset opplæring, basert på observasjoner av den enkelte brukers sprøytepraksis, hadde god effekt. Tilpasset opplæring var effektivt både når det gjaldt å redusere atferd som ga risiko for smitte, og for å redusere komplikasjoner knyttet til injiseringsstedet.
Studien er presentert i artikkelen Innovative community-based educational face-to-face intervention to reduce HIV, hepatitis C virus and other blood-borne infectious risks in difficult-to-reach people who inject drugs, som nylig ble publisert i tidsskriftet Addiction. Studien viste også at opplæringstiltak gjennomført av likemenn hadde positiv effekt.
Les også: Hvem dør av overdoser?
Nytt med individuell tilpasning
Det nye ved tiltaket er at opplæringsseansene var tilpasset den enkelte, og at deltakerne i studien ble observert av en likemann eller av profesjonelt helsepersonell mens de satte sprøyter, skriver forfatterne.
De legger til at fordelene ved dette tiltaket er at det ikke tar lang tid, koster lite og kan gjennomføres overalt der det er behov for hjelp ved injisering. Alle sprøyterom og nåleutdelingsprogrammer kan tilby et slikt tiltak, mener forfatterne.
Studiens funn
Da studien startet, hadde 44 prosent av deltakerne i tiltaksgruppen risikoatferd. Ved oppfølging ved seks måneder, var andelen med risikoatferd redusert til 25 prosent. I kontrollgruppen var det ingen endring.
Tiltaket hadde vedvarende effekt ved oppfølging ved seks måneder. Studien viste at kvinner og yngre brukere utviste mer risikoatferd med hensyn til smittefare, sammenlignet med de øvrige deltakerne. Forfatterne viser til at dette samsvarer med funn i tidligere studier.
Les også: Færre, men for mange overdosedødsfall
Høyt frafall
Studien hadde henholdsvis 144 og 127 deltakere i tiltaksgruppen og i kontrollgruppen. 22 prosent av deltakerne var kvinner og gjennomsnittsalderen var 30 år. En fjerdedel av deltakerne hadde videregående skole og en tredel var i arbeid. 20 prosent hadde dårlige boforhold. Over halvparten hadde skadelig alkoholforbruk, en tredel brukte heroin, 44 prosent brukte kokain og 40 prosent brukte henholdsvis morfin og buprenorfin.
En svakhet ved studien er at over halvparten av deltakerne, 52 prosent, ikke gjennomførte undersøkelsen. Stort frafall ved oppfølging er ikke uvanlig blant stoffbrukere som injiserer, så dette var ikke overraskende, skriver forfatterne.
Oppmuntrende
− Vi kan jo se denne forskningen som en oppmuntring til å fortsette å gjøre noe av det vi allerede holder på med her i Norge, sier Knut Boe Kielland, ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP i en kommentar til undersøkelsen.
Han viser til sprøyterommene i Oslo som eksempel på at praksis med opplæring og informasjon samt sikring av trygge steder for injisering også gjøres i Norge.
Se ROP-TV: Knut Boe Kielland: Typiske helseproblemer hos LAR-pasienter
Likemannsundervisning en styrke
Kielland, som har forsket på Hepatitt C i en årrekke, mener det interessante ved studien var at undervisning og råd om sprøytebruk ble gitt ved å observere den enkelte brukeren. Han framhever også bruken av likemannsundervisning som viktig:
− I Norge har vi også likemenn som går rundt og underviser, men i nokså begrenset omfang. Likemannsundervisning kan være vel så bra som undervisning gitt av en ekspert.
Forskeren påpeker at det er mye oppmerksomhet rundt dette i brukerorganisasjonene, og mener det er viktig å gå gjennom dem.
− Jeg tror brukerorganisasjoner er de som har lettest innpass hos brukere, mer enn poliklinikker og legekontor, selv om også disse selvsagt må delta, sier Kielland.
Les også: Må spore opp pasienter med hepatitt-C
Samme forskning i Norge?
Når det gjelder muligheten av å innføre et slikt tiltak i Norge, stiller Kielland spørsmål ved hvor solide funnene i studien er:
− Hvor robust er denne kunnskapen? Funnene i undersøkelsen tyder på at tiltaket førte til en endring i rapportert atferd, men beviser ikke at det førte til mindre smittespredning.
Han mener likevel at undersøkelsen er et godt argument for å utvikle lignende metoder for bedret injeksjonsatferd også i Norge.
Forskeren spør seg om det kunne være mulig å reprodusere slik forskning her i landet, for å se om tiltaket er effektivt også når det gjelder å redusere smittespredning. Slik reduksjon er det imidlertid svært vanskelig å påvise i praksis, påpeker han.
Les også: Knut Boe Kielland tildelt forskningspris
Kilder:
Roux P, Le Gall JM, Debrus M, Protopopescu C, Ndiaye K, Demoulin B, Lions C, Haas A, Mora M, Spire B, Suzan-Monti M, Carrieri MP. Innovative community-based educational face-to-face intervention to reduce HIV, hepatitis C virus and other blood-borne infectious risks in difficult-to-reach people who inject drugs: results from the ANRS-AERLI intervention study. Addiction. 2016 Jan;111(1):94-106. doi: 10.1111/add.13089.