– Det er svært hyggelig å få annerkjennelse for arbeidet man har gjort, sier Knut Boe Kielland, forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste ROP.
Tidlig på 1990-tallet begynte Kielland, som er spesialist i allmennmedisin, å interessere seg for leversykdommene hepatitt A,B og C. Han visste at Folkehelseinstituttet hadde serum fra pasienter som hadde blitt undersøkt for hepatitt B ved Statens klinikk for narkomane på 1970- og 1980-tallet. Fra slutten av 1980-tallet gjorde nye analysemetoder det mulig å undersøke prøvene også for hepatitt C.
I samarbeid med Folkehelseinstituttet startet Kielland og kollegaer et prosjekt for å sammenligne forløpet hos pasienter med og uten hepatitt C. Alle pasienter som var innlagt ved Statens klinikk for narkomane 1970-1984 ble inkludert.
Prisbelønte artikler
For Kielland var de nedfryste serumprøvene starten på en faglig interesse som har vart et halvt yrkesliv, og resultert i doktorgradsarbeid og prisvinnende forskningsartikler. Den siste utmerkelsen i rekken er Sykehuset Innlandets forskningspris for årets vitenskapelige publikasjon i 2014 for artikkelen Liver fibrosis progression at autopsy in injecting drug users infected by hepatitis C: A longitudinal long-term cohort study.
Kielland har undersøkt progresjonen i leversykdom hos i alt 102 obduserte sprøytenarkomane ved at lagret levervev ble vurdert på nytt. Dødsfallene skyldes oftest overdose, og de fleste obduksjonene var utført ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. 61 hadde kronisk hepatitt C, mens 41 hadde hatt viruset, men var blitt kvitt infeksjonen. (Om lag to tredeler av pasienter som er smittet av hepatitt C, vil utvikle en kronisk infeksjon. En tredel blir kvitt viruset av seg selv.)
Resultatene viste at rundt en tredel av dem som hadde kronisk hepatitt C, hadde alvorlig leversykdom når de døde mer enn 25 år etter at de hadde fått kronisk hepatitt C. De som hadde hatt hepatitt C, men hvor infeksjonen ikke var kronisk, hadde nesten alle normal lever ved obduksjonen.
Hepatitt C krever liv etter fylte 50 år
I en tidligere artikkel har Kielland undersøkt dødeligheten blant pasienter med kronisk hepatitt C sammenlignet med pasienter som har hatt viruset, men hvor sykdommen ikke ble kronisk. Kiellands studier viser at frem til pasientene er 45-50 år gamle, er det ingen forskjell i dødelighet blant de to gruppene. Men etter fylte 50 år, dør én av fire med kronisk hepatitt C av leversykdommen. For denne artikkelen ble Kielland og hans samarbeidspartnere tildelt en europeisk forskningspris.
Les artikkelen: All-cause and liver-related mortality in hepatitis C infected drug users followed for 33 years: a controlled study
– Det er først etter fylte 50 år at vi ser forskjell mellom de to gruppene. Men da krever leversykdommen mange liv blant de som har kronisk hepatitt C, påpeker Kielland.
Les også: Tildelt europeisk forskerpris
Må undersøke leverfunksjon
Han understreker at hepatitt C er en sykdom som utvikler seg sakte. Før fylte 50 år er overdoser og selvmord den vanligste dødsårsaken blant sprøytemisbrukere. Men har en injiserende misbruker med kronisk hepatitt C overlevd til 50 års alder, er den kliniske implikasjonen av Kiellands arbeid klar: Det er betydelig risiko for å dø av leversykdom.
– Vi må undersøke leveren til personer med kronisk hepatitt C som har passert 35-40 år. Det er svært viktig at de får behandling før de blir så syke at leveren svikter. Alle med kronisk hepatitt C bør undersøkes av spesialist, understreker Kielland.
I november skal Kielland forsvare sin doktogradsavhandling, hvor de to nevnte artiklene inngår. Han har ingen planer om å forlate hepatitt-feltet etter disputasen. Neste prosjekt er å undersøke om det er sammenheng mellom hepatitt C og psykisk lidelse.