- I somatikken finnes det for eksempel Anne-dukken for trening på hjerte- og lungeredning og det finnes operasjonsroboter. Vi så at studentene som kom inn i praksisfeltet i psykisk helsevern, manglet en arena for å kunne få mengdetrening i en virkelighetsnær setting. Det ønsket vi å gjøre noe med, sier Erlend Thorup, prosjektleder for innovasjonspartnerskapet psykisk helsevern, St. Olavs hospital HF.
I samarbeid med NTNU og Melhus kommune, søkte Klinikk psykisk helsevern St. Olavs hospital på midler fra Innovasjon Norge. De fikk åtte millioner til å utvikle en løsning i samarbeid med en næringslivsaktør. Etter gjennomført konkurranse, falt valget på det norske selskapet Attensi, med underleverandør EGGS Design.
Stemmeaktivering
Når har de i samarbeid laget en pilot med karakteren Emma. Emma er en ung jente som kommer til førstegangssamtale.
- Simuleringen er stemmeaktivert, så man kan snakke til henne og få respons på det man sier. Man får opp noen nøkkelord, og så skal man formulere setninger som inneholder de ordene. Når man bruker ordene, får man opp et grønt lys. Her er det rom for kreativitet og man kan improvisere. Reaksjonene til Emma er basert på et manus som er utviklet i et tett samarbeid med fageksperter i prosjektet, sier Thorup.
Emma har et uttrykk som passer for helsearbeidere både i barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og i kommunen.
Les også: Bruk av VR for å fremme recovery
Øver på gode observasjoner
- Vi har gjort det litt vanskelig for oss selv. Vi skulle lage noe vi ikke helt visste hva var, samtidig som vi har laget en prototype som skal fungerer på tvers av faggrupper og tjenestenivå. Det finnes mye verktøy for å trene på samtalemetodikk, og det er en del verktøy knyttet til volds- og deeskaleringshåndtering. Vi ønsket å utvikle noe der man kunne øve på å gjøre gode observasjoner av pasienten, sier Thorup.
Han forteller at ved observasjon, er det mange parametre man skal gi en beskrivelse av. Begrepene og ordene som brukes, er ulike om man jobber i kommunen, primærhelsetjenesten, DPS eller akuttpost. Erfaringen er at ulik profesjonsbakgrunn og erfaring ofte gir ulikt innhold til de begrepene som brukes til å beskrive observasjoner.
- Vi ønsket å bruke VR som et utgangspunkt for å skape en refleksjon rundt disse begrepene, og se om det var mulig å få til et mer felles språk for det som observeres, sier Thorup.
Les også: SUS - Bruker VR til opplæring av helsepersonell
Realistisk og ufarlig
Tilbakemeldingene fra dem som har testet simuleringen er at det oppleves som realistisk og ufarlig. Det er en trygg måte å trene på. Flere sier at de kjenner igjen elementer ved Emma blant pasienter de tidligere har hatt kontakt med.
- Mange trekker frem nærheten og tilstedeværelsen man får i VR som noe som gir dem mulighet til å bli tryggere i rollen. Det er også mulig å gjøre feil uten at det får konsekvenser. Man kan teste ut ting man ikke ville gjort med en ekte pasient, sier Thorup, og legger til at VR er et supplement til annen klinisk praksis og mester-svenn-læring.
Ubegrensede muligheter
Etter hvert håper Thorup på at de kan utvikle mer innhold som kan brukes innenfor flere deler i sykehuset, kommunene og undervisningssektoren.
- Drømmen er etterhvert å ha et stort bibliotek med situasjoner og scenarier til bruk i kompetanseutvikling for ansatte og studenter. I et pasientsikkerhetsperspektiv, kan VR brukes som en del av en systematisk oppfølging av uønskede hendelser og tjenesteutvikling, sier han.
- VR har ubegrensede muligheter, men det handler om å velge det som gir mest verdi for det vi investerer. Det koster penger å lage innhold, og det blir en kost nytte-vurdering. Kanskje bør vi prioritere det som treffer mange og som er aktuelt. Samtidig er det også en del lavfrekvente ting som man ikke treffer på så ofte, som det kunne vært nyttig å ha en simulering på, sier han videre.