1400 norske psykologer har nylig rapportert om sin bruk av tester og kartleggingsverktøy, samt egne holdninger til testkvalitet.
Bekymret for kvaliteten
Ansvarlig for kartleggingen og leder av Testpolitisk utvalg i Psykologforeningen, psykologspesialist Tanya Ryder, er bekymret over funnene. Hun uttaler følgende i et intervju med Psykologtidsskriftet:
– Hvilke tester psykologer bruker, er for ofte tilfeldig. Feltet er lite regulert. Det sirkulerer tester utviklet i andre land som ikke er tilstrekkelig tilpasset for bruk i en norsk kontekst. Dette gjelder manglende informasjon om oversettelse og kulturell tilpasning samt manglende norsk normering. Det blir brukt tester der rettigheter til distribusjon ikke er avklart. Kvaliteten på testene varierer, fra tester man kan stole på, til andre som er ganske tvilsomme.
Juridiske og faglige utfordringer
det er forbedringspotensial knyttet til bruk av
tester og kartleggingsverktøy.
(Foto: Marte Goplen)
Faglig rådgiver ved NKROP, Tore Willy Lie, støtter opp om Ryder sin bekymring.
– Både usikkerheten knyttet til den faglige kvaliteten på de enkelte verktøyene og brudd på åndsverkloven er problematiske forhold. Det er imidlertid bedring å spore. Jeg har inntrykk av at flere klinikere i Norge, og forhåpentligvis også forskere, har blitt mer bevisst på betydningen av juridiske aspekter knyttet til bruk av kartleggingsverktøy, sier Lie.
- For eksempel fikk jeg nylig to bekreftelser av rettighetshaver for DSM-IV MINI-verktøyene (David Sheenan), samt at Tanya Ryder (leder testpolitisk utvalg, Psykologforeningen) fikk samme bekreftelse, at det ikke er noen form for distribusjonsrett mer for de norske oversettelsene. Det vil si MINI, MINI Plus og MINI screen. Det betyr i praksis at klinikerne fra et juridisk perspektiv må slutte å bruke de. Det er fordi brukere av ting som ikke har distribusjonsrett, hvor det er kommersielle interesser i bildet, kan bli stilt økonomisk ansvarlig for bruken. Lovbrudd jf åndsverkloven gjelder selvfølgelig også de som distribuerer disse verktøyene. Har du ikke en formell avtale om distribusjon, så sitter du fort med dårlige kort hvis rettighetshaver bestemmer seg for å sende et økonomisk krav til deg. I tillegg er de norske MINI-oversettelsene basert på en utgått diagnosemanual, hvor DSM-5 har vært den gjeldende siden 2013, sier Lie videre.
Avslutningsvis anbefaler Lie pasientene om å spørre utreder om verktøyene de vil bruke har (formell) distribusjonsrett. Hvis de ikke har det, så bør pasientene nekte å gjennomføre de testene. Da gjør de seg selv en tjeneste med tanke på at den faglige kvaliteten er uavklart, et viktig poeng da testene brukes for å vurdere folks helse. Som en bieffekt hjelper de da også utreder med å unngå lovbrudd.
Se oversikt over juridisk lovlige kartleggingsverktøy (med distribusjonsrett).
Ønsker overordnet koordinering og kvalitetssikring
Ryder og Lie etterlyser imidlertid begge koordinering og kvalitetssikring fra sentrale helsemyndigheter. Per dags dato har verken Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet noe overordnet ansvar for kvalitetssikring av ulike tester.
På spørsmål fra Psykologtidsskriftet henviser Helsedirektoratet til et brev oversendt de regionale foretakene i 2016 hvor de uttaler følgende:
«Helseforetakene og den enkelte helsearbeider som anvender et verktøy, må selv sørge for at bruken av verktøyet er innen rammen for «god klinisk praksis» og innenfor de rettighetsrammene som finnes.»
Dette er ifølge Ryder for dårlig. Hun mener det norske testfeltet må løftes og at det trengs nasjonale grep. Norsk psykologforening har fulgt opp problemstillingene og sendte en ny henvendelse til Helsedirektoratet for ett års tid siden. Ifølge spesialrådgiver Mikael Sømhovd er de lovet videre dialog.