- Det er utrolig viktig å få til gode samarbeid mellom departementene, men også ute i tjenestene der ungene og foreldrene er. Mange pårørende opplever at de blir sittende mellom ulike sektorer og ikke får god nok hjelp fra noen, sa barne- og familieminister Kjersti Toppe under Rusfeltets hovedorganisasjons konferanse.
- Vi som representerer staten, er veldig sektorisert. Kommunene er laget for å se helheten. Når det nære kommunale og staten spiller på lag, får vi løftet den brede tilnærmingen, la helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol til.
Første evaluering av norske FACT ung-team: - Bedre enn andre tjenester
Bekymret for barn på institusjon
Begge ministrene var bekymret for barn som bor på barneverninstitusjon. De mente det var viktig at barn fikk god hjelp i kommunen før det gikk så langt at de måtte på institusjon.
- Tidlig innsats i skole og barnehage er bedre enn å få inn flere saksbehandlere i barnevernet, sa Toppe.
Hun fortalte at hun som ny statsråd reiste rundt og besøkte flere barnevernsinstitusjoner. Hun ble veldig overrasket over hvor alvorlig psykisk syke barna der var.
- Mange blir rekruttert til rus på institusjonen. Om de ikke har hatt en rusavhengighet før, får de det på institusjonen. Dette er sårbare unger som har opplevd masse svikt og svik. Vi har et stort ansvar som vi må se på, sa Toppe, og undret seg over om dagens institusjoner er rigget for best å møte barnas behov.
- Vi ser at altfor mange av dem som er på institusjon ikke får det bra. Det er mange flyttinger, og vi klarer ikke nå dem på den måten vi trenger. All statistikk viser at barn på institusjon har stor risiko for ulike psykiske utfordringer og rus. Det må bli lettere for dem som jobber i tjenesten å få til et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og andre etater i kommunen.
Toppe understreket at det er behov for en mer helhetlig og faglig forankret behandling av barn som ruser seg, uavhengig av om de er i barnevernet eller ikke.
FACT ung Nesodden: - Med FACT ung fulgte det en ro og en trygghet
Har ikke godt nok tilbud for de sykeste
Det statlige barnevernet har bistandsplikt. Det betyr at de er nødt til å finne plass til alle barn og unge som blir henvist fra kommunene. Den bistandsplikten har ikke helsevesenet. De kan avvise henviste pasienter. Flere steder i landet er det fortsatt slik at barn med rusproblematikk avvises av BUP.
- Det er særlig ille for barn som er i barnevernet, som vi vet har en stor risiko for at det går dem ille hvis de ikke får hjelp, sa Toppe.
Dette har ført til at barnevernet noen steder tar hånd om barn de egentlig ikke har et godt nok tilbud til, for eksempel barn med rusproblemer og alvorlig psykisk sykdom.
Les også: Slik møtes unge med ROP-lidelse i Gamle Oslo
Mange som ikke burde vært i BUP
Mange steder er det lang kø hos BUP, og ansatte forteller om stort arbeidsmengde. I Helse Vest skrives 40 prosent ut fra BUP uten en diagnose.
- Da kan vi spekulere i om det er noen som ikke skulle vært der. Kanskje hadde de hatt bedre nytte av annen behandling eller hjelpetilbud. De kunne fått lavterskel hjelp i kommunen uten ventetid og uten diagnose. Med kunnskapsbaserte metoder. For eksempel i skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom eller psykisk helsehjelp, sa Kjerkol.
Hun la til at det er kommunene som kjenner innbyggerne best, og som har best forutsetninger for å utvikle gode og nære tilbud.
- Så kan psykisk helsevern konsentrere seg om dem som er alvorlig syke, som har en diagnose og avhengighet som krever helsetjenester og langvarig behandling.
Les også: God veiledning og oppfølging ved oppstart av FACT ung