- Jeg har vokst opp med en mamma som gjorde så godt hun kunne. I dag ville hun vært en klassisk ROP-pasient. Mamma var stabilt ustabil og det var trygt uforutsigbart. I stedet for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet, vokste jeg opp med det motsatte, men det var det trygge for meg, sier Sjømæling.
Men selv om mammaen hans hadde sine utfordringer, manglet det aldri på kjærlighet.
- Det var kjærlighet i bøtter og spann. Mamma strevde, og var kanskje ikke den flinkeste til å snakke om følelser og sette ord på ting, men hun var alltid veldig tydelig i sin kjærlighet til meg. Det er nok en av flere viktige grunner til at det har gått bra med meg, sier han.
Ny norsk forskning: Selv moderat drikking hos foreldre, kan påvirke barna negativt
Fikk hederspris
Tidligere i høst fikk Sjømæling Pårørendealliansens hederspris 2023. Han ble overrasket på et møte i Helsedirektoratets brukerråd.
- Det var veldig overraskende. Når sånt skjer, blir jeg plutselig veldig liten og syns det er ubehagelig å bli trukket frem som midtpunkt. Jeg har en iboende usikkerhet som en del av min bagasje. Er jeg egentlig god nok? Umiddelbart tenkte jeg at jeg ikke fortjente en sånn type oppmerksomhet og pris, sier Sjømæling, og legger til at prisen nå henger på veggen på kontoret.
- Så går det en stund og jeg kan tenke at, jo, jo, jeg har jo holdt på i noen år og gjort mitt beste. Nå kan jeg ta det inn og kjenne på at det er godt å bli sett, sier han.
Fant mestring i organisasjoner
Sjømæling ble tidlig aktiv i flere ungdomsorganisasjoner. Der fikk han mye positiv oppmerksomhet og ble sett på en annen måte enn han ble på skolen.
- Jeg savnet veldig en organisasjon for sånne som meg. Jeg var ikke skoleflink, men jeg var en organisasjonsnerd. Jeg kjente til alle vedtektene, hva Brønnøysundregistrene trengte, og jeg kunne bygge det formelle rundt en organisasjon for å få den oppe og stå, sier han.
i 2009 startet han Barn av Rusmisbrukere. Målet var å videreformidle erfaringen og stemmen til barn og unge som pårørende. Den første tiden jobbet han uten lønn, kontorplass eller pc.
- Jeg søkte om penger fra regjeringen, og tenkte at hvis jeg ikke får penger til dette, så skal jeg vise dem med hele min barnevernmappe og mange år hos psykolog at jeg skal bli uføretrygdet, sier generalsekretæren.
Heldigvis fikk han penger, og det ble organisasjon.
ROP-TV: Å sette sammen bitene – å vokse opp med rus og vold
Barn med store ressurser
Sjømæling syns det er viktig at helsepersonell som jobber med barn og unge som har vært utsatt for omsorgssvikt, ikke bare ser på barna som et offer. De er også en ressurs.
- Barna blir ofte møtt med “Uff da, stakkar deg. Sånn skal ikke et barn ha det.” Disse barna jobber knallhardt og er en stor ressurs i familien. Kanskje er det den eneste mestringen de kjenner på. Og så skal vi gå rundt og si at det er feil, sier han.
- Mange av barna er kjempeflinke til å vaske, rydde, ha oversikt, organisere og planlegge. I tillegg er de ofte gode på akutthåndtering og beredskap. Det er en fantastisk kompetanse, sier han videre.
Ikke vær redd for å snakke med barna
- Det er også viktig at voksne ikke setter foreldrene i bås. Mamma var psykisk syk og strevde med rus, men hun var også en kvinne i et tøft miljø som ga mye omsorg til andre i miljøet. Hun var ikke så flink til å lage matpakke og betale regninger, men hun ville ha blitt en veldig flink og driftig erfaringskonsulent, sier Sjømæling.
Han legger til at vi ikke skal være så redde for å snakke med barna og si noe feil.
-Vi snakker om barn som har opplevd alt fra vold, overgrep og kaos i flere år, og så er vi redde for å si noe feil, for tenk om dette barnet går i stykker. Det er en naturlig frykt mange av oss har, vi ønsker ikke å gjøre noe skade, men vi kan gjøre mer skade ved ikke å tørre å snakke om ting. Min erfaring med barn og unge er at de tåler at voksne spør dumme spørsmål og at vi snubler og sier og tenker feil, så lenge vi kan si unnskyld.