ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Kompetanseheving
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
Ny forskning viser at en opphopning av moderate risikofaktorer kan øke sjansen for uheldige utfall hos barn, der foreldrene har et moderat drikkemønster. (Foto: Colourbox)

Selv moderat drikking hos foreldre, kan påvirke barna negativt

Ny, norsk forskning viser at selv moderat drikking hos foreldrene kan gi forhøyet risiko for å utvikle alkoholproblemer, samt trigge angst og depresjon hos barna. Dette må sees i sammenheng med andre forhold i familien, som foreldrenes utdanning og psykisk helse.

Marte Frimand
30. juni 2021
  • Forskning
  • Rus
  • Psykisk helse

- Tidligere forskning og forebygging har fokusert på høyrisikogrupper, slik som barn av foreldre med alkoholmisbruk. Vi har mindre kunnskap om hvorvidt andre typer alkoholbruk hos foreldre påvirker barn, sier Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

- Det er det vi ønsker å finne ut av gjennom dette forskningsprosjektet. Hvis det er sånn at også mer «vanlig drikking» hos foreldre kan ha negative konsekvenser, så kan det hende at mange flere barn enn tidligere antatt påvirkes, sier hun. 

Seniorforsker og førsteemanuensis, Ingunn Olea Lund. (Foto: Privat)

Kan oppleves skremmende og ubehagelig

Rundt 80 prosent av voksne i Norge drikker alkohol, men kun tre prosent av kvinner og åtte prosent av menn har en alkoholbrukslidelse.  

- Det norske drikkemønsteret kjennetegnes av lavt alkoholkonsum på hverdager og høyt alkoholinntak i helger og høytider. Dermed er det sannsynlig at mange barn opplever å se foreldrene sine påvirket av alkohol, selv om foreldrene ikke har en alkoholbrukslidelse. Å se endring i foreldrenes humør og atferd, og at foreldre blir mindre oppmerksomme kan i seg selv, for noen, oppleves som skremmende og ubehagelig, sier Lund. 

Utdanning og psykisk helse spiller inn

Lunds forskning viser at barn som vokser opp i familier der begge foreldrene drikker fire til seks alkoholenheter, én til to dager i uka, og i tillegg har lav utdanning og symptomer på milde psykiske plager, har økt risiko for å utvikle alkoholbrukslidelser som unge voksne. 

Studien viser også at barn som vokser opp i familier der begge foreldrene drikker tre til fem ganger i uken, og én av foreldrene i tillegg har symptomer på milde psykiske plager, har økt risiko for å utvikle angst og depresjon. 

Forskerne fant imidlertid ikke økt risiko for verken alkoholbrukslidelser eller psykiske lidelser hos barn som vokser opp i familier der foreldre har et moderat drikkemønster med andre kombinasjoner av utdanningsnivå og psykisk helse.

Her kan du sjekke ditt eget alkoholinntak ved hjelp av et enkelt, anonymt spørreskjema: AUDIT

Må se på risikofaktorer samlet

Lund forteller at forskningen viser at det er viktig å se på risikofaktorer i familier samlet sett. Det kan derfor være en fordel å spørre om både psykisk helse og alkoholbruk i familier. 

- Hvis en ser på bare psykisk helse, eller bare alkoholbruk hos foreldre, så kan det hende at risiko fremstår som ubetydelig. Mens en opphopning av moderate risikofaktorer kan øke sjansen for uheldige utfall hos barn, sier hun. 

Unike, norske helsedata

Forskerne hentet informasjon fra både mor, far og barn i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De analyserte et utvalg på 8.774 ungdom fra 6.696 familier med to foreldre. Ungdommene var mellom 13 og 19 år, og ble fulgt over mange år for å se på sammenheng mellom risikofaktorer hos foreldrene og senere psykiske plager og alkoholproblemer hos barna. 

Les forskningsartiklene: 

Parental risk constellations and future alcohol use disorder (AUD) in offspring: A combined HUNT survey and health registries study.

Association of Constellations of Parental Risk With Children’s Subsequent Anxiety and Depression

Sist oppdatert 30. juni 2021

Se også

  • Koen Westen

    FACT som en viktig komponent i psykiske helsetjenester

    Koen Westen holdt foredraget "FACT as one of the essential components of a mental health ecosystem" under ROP-dagen 7. juni 2022.
    • Behandling
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
    • Psykisk helse
  • Hanna Jessen Småbrekke

    Mitt liv med ACT

    Hanna Jessen Småbrekke følges opp av ACT-teamet i Tromsø. Under ROP-dagen 7.juni 2022 fortalte hun sin historie.
    • Behandling
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
    • Rus
    • Psykisk helse
  • Grethe Emilie Roer stående ved siden av posteren med presentasjon av forskningsprosjektet sitt.

    Pris for poster til NKROP-forskere

    “PTSD, komorbid alkoholbrukslidelse og risiko for utvikling av kardiometabolske sykdommer”. Det var tittelen på forskningspresentasjonen som vant tredjepris under Norsk Sykepleierforbund sin konfer...
    • Behandling
    • Forskning
    • Psykisk helse
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2022 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP