- Tidligere forskning og forebygging har fokusert på høyrisikogrupper, slik som barn av foreldre med alkoholmisbruk. Vi har mindre kunnskap om hvorvidt andre typer alkoholbruk hos foreldre påvirker barn, sier Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
- Det er det vi ønsker å finne ut av gjennom dette forskningsprosjektet. Hvis det er sånn at også mer «vanlig drikking» hos foreldre kan ha negative konsekvenser, så kan det hende at mange flere barn enn tidligere antatt påvirkes, sier hun.
Kan oppleves skremmende og ubehagelig
Rundt 80 prosent av voksne i Norge drikker alkohol, men kun tre prosent av kvinner og åtte prosent av menn har en alkoholbrukslidelse.
- Det norske drikkemønsteret kjennetegnes av lavt alkoholkonsum på hverdager og høyt alkoholinntak i helger og høytider. Dermed er det sannsynlig at mange barn opplever å se foreldrene sine påvirket av alkohol, selv om foreldrene ikke har en alkoholbrukslidelse. Å se endring i foreldrenes humør og atferd, og at foreldre blir mindre oppmerksomme kan i seg selv, for noen, oppleves som skremmende og ubehagelig, sier Lund.
Utdanning og psykisk helse spiller inn
Lunds forskning viser at barn som vokser opp i familier der begge foreldrene drikker fire til seks alkoholenheter, én til to dager i uka, og i tillegg har lav utdanning og symptomer på milde psykiske plager, har økt risiko for å utvikle alkoholbrukslidelser som unge voksne.
Studien viser også at barn som vokser opp i familier der begge foreldrene drikker tre til fem ganger i uken, og én av foreldrene i tillegg har symptomer på milde psykiske plager, har økt risiko for å utvikle angst og depresjon.
Forskerne fant imidlertid ikke økt risiko for verken alkoholbrukslidelser eller psykiske lidelser hos barn som vokser opp i familier der foreldre har et moderat drikkemønster med andre kombinasjoner av utdanningsnivå og psykisk helse.
Her kan du sjekke ditt eget alkoholinntak ved hjelp av et enkelt, anonymt spørreskjema: AUDIT
Må se på risikofaktorer samlet
Lund forteller at forskningen viser at det er viktig å se på risikofaktorer i familier samlet sett. Det kan derfor være en fordel å spørre om både psykisk helse og alkoholbruk i familier.
- Hvis en ser på bare psykisk helse, eller bare alkoholbruk hos foreldre, så kan det hende at risiko fremstår som ubetydelig. Mens en opphopning av moderate risikofaktorer kan øke sjansen for uheldige utfall hos barn, sier hun.
Unike, norske helsedata
Forskerne hentet informasjon fra både mor, far og barn i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. De analyserte et utvalg på 8.774 ungdom fra 6.696 familier med to foreldre. Ungdommene var mellom 13 og 19 år, og ble fulgt over mange år for å se på sammenheng mellom risikofaktorer hos foreldrene og senere psykiske plager og alkoholproblemer hos barna.
Les forskningsartiklene:
Association of Constellations of Parental Risk With Children’s Subsequent Anxiety and Depression