Lancet-rapporten fra 2019 oppsummerer den nyeste og tilgjengelige forskningen på sammenhengen mellom psykiatriske medikamenter og fysisk helse. Den gir en oversikt over de viktigste bivirkningene ved bruk av de vanligste legemidlene, og hvilke risikoer for den fysiske helsen slik bruk kan ha.
I tillegg gir Lancet-kommisjonen retningslinjer og forslag til hvordan dette kompliserte forholdet kan og bør håndteres.
Denne artikkelen oppsummerer Lancet-kommisjonens funn når det gjelder fordeler og ulemper knyttet til (i) antipsykotika og (ii) antidepressive.
Antipsykotika - stor effekt, men alvorlige bivirkninger
Antipsykotika er fortsatt den beviselig mest effektive behandlingen for psykoselidelser. Antipsykotiske legemidler reduserer akutte symptomer og risikoen for tilbakefall, akuttinnleggelser, gjentatte sykehusinnleggelser og død. Men de innebærer også alvorlige bivirkninger på mange områder knyttet til den fysiske helsen til brukerne.
Antipsykotika reduserer likevel den totale dødeligheten hos personer med psykoselidelser, sammenlignet med ingen behandling, fastslår rapporten.
Det er mye bekymring knyttet til de langvarige virkningene av antipsykotiske legemidler på fysisk helse. Lancet-kommisjonen deler de fysiske bivirkningene inn i tre kategorier: Kardiometabolske (hjerte-kar), endokrine (hormonsystemet) og neuromotoriske (nervesystemet).
Kardiometabolske bivirkninger
Vektøkning er blant de viktigste bivirkningene av antipsykotiske medikamenter på hjerte- og karsystemet. Vektøkning kan føre til hjerte-karsykdommer og diabetes type 2. I tillegg kan overvekt redusere livskvaliteten og føre til sosial isolasjon.
Brukerne av antipsykotiske medikamenter opplever vektøkning som svært plagsomt. Forskning viser at pasienter med overvekt har lavere etterlevelse i behandlingen av den psykiske lidelsen og har større risiko for tilbakefall.
Alle antipsykotiske legemidler gir vektøkning. Klozapin og olanzapin er blant legemidlene som har størst tendens til vektøkning, mens haloperidol, lurasidon og ziprasidon har lavest tendens.
Endokrine bivirkninger
Antipsykotiske legemidler kan også påvirke hormonsystemet. Hyperprolaktinemi, som kan gi menstruasjonsforstyrrelser, infertilitet og impotens, er den vanligste endokrine bivirkningen av antipsykotiske legemidler.
Hyperprolaktinemi er vanligst ved førstegenerasjons antipsykotika og risperidon, paliperidon og amisulprid.
Neuromotoriske bivirkninger
Bruk av medikamentene kan også ha konsekvenser for motorikken. Fellesbetegnelsen ‘ekstrapyramidale bivirkninger’ omfatter parkinsonisme, akatisi (sterk indre uro), akutt dystoni (muskeltrekninger særlig i nedre del av ansiktet) og tardiv dyskinesi. Sistnevnte er ufrivillige bevegelser i ansiktet, overkropp eller ekstremiteter, der tungen og leppene spesielt ofte er involvert.
Disse bivirkningene er forbundet med dårlig livskvalitet, misnøye med behandling og manglende etterlevelse av behandling.
Oversikten viser at ufrivillige muskelbevegelser (tardiv dyskinesi) forekommer mindre hyppig hos personer som tar andregenerasjons antipsykotika, sammenlignet med dem som tar førstegenerasjons antipsykotika.
Ukjente bivirkninger av antidepressiva
Det er mangelfull forskning på hvilken effekt antidepressive medikamenter kan ha på fysisk helse, ifølge rapporten. Den kunnskapen som fins viser at medikamenter mot depresjon har mindre umiddelbar virkning på den metabolske helsen enn antipsykotika.
Imidlertid forskrives antidepressiva langt oftere og til mange flere enn antipsykotika, og bruken bare øker på verdensbasis. Derfor understreker kommisjonen nødvendigheten av mer forskning på langtidsvirkningene av antidepressiva på den fysiske helsen.
Anbefalinger
Lancet-kommisjonen foreslår følgende retningslinjer for bruk av medikamenter i behandling av psykoselidelser:
- Nasjonale og internasjonale retningslinjer bør følges for de fysiske sykdommene som også er vanlige i den øvrige befolkningen, som for eksempel hjerte-karsykdommer.
- Tilstander som er bivirkninger av behandling med psykiatriske medikamenter, som for eksempel motoriske forstyrrelser, krever en spesialisert tilnærming.
- Tett oppfølging og overvåkning av fysisk helse er nødvendig for personer som tar antipsykotika.
- Det anbefales ikke å slutte med eller bytte til annen medisin uten en grundig vurdering av risikoen for tilbakefall.
- Pasientene må ta del i avgjørelser om medisinering når fordelene skal veies opp mot ulempene ved å bruke disse medikamentene.
Et paradoks
Leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) Lars Lien, mener Lancet-rapporten viser til et viktig paradoks når det gjelder bruk av psykiatriske medikamenter:
– Studiene viser at medikamentene i utgangspunktet har bivirkninger som tydelig påvirker den somatiske helsen. Samtidig viser de fleste studiene at det å ikke bruke slike legemidler har høyere dødelighet, påpeker han.
Selv om medikamentene har skadelige virkninger på den fysiske helsen, ser de ut til å være viktige for andre deler av livet til pasienten.
– Brukt på den rette måten gjør slike legemidler at pasientene kan ta bedre vare på seg selv, også når det gjelder den fysiske helsen, mener han.
Må overvåke bivirkninger
Lien understreker viktigheten av å overvåke bivirkninger. Dette skal gjøres klinisk i Norge, men NKROP-lederen er usikker på i hvor stor grad det gjøres.
– I akuttsituasjoner er det lett å ta det man vet fungerer best for pasienten der og da, og ikke nødvendigvis det som er best for den somatiske helsen, tror han.
Lancet-rapporten viser at det meste av forskningen som er blitt gjort på sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske lidelser, har sett på antipsykotika. Lite forskning er gjort på hvordan antidepressiva påvirker den fysiske helsen.
Lien etterlyser mer god forskning på effekten av antidepressiva:
– Dette må undersøkes, for slike legemidler brukes av mange, mange mennesker, slår han fast.
Kilder
Joseph Firth, Najma Siddiqi, Ai Koyanagi, Dan Siskind, Simon Rosenbaum, Cherrie Galletly, Stephanie Allan, Constanza Caneo, Rebekah Carney, Andre F Carvalho, Mary Lou Chatterton, Christoph U Correll, Jackie Curtis, Fiona Gaughran, Adrian Heald, Erin Hoare, Sarah E Jackson, Steve Kisely, Karina Lovell, Mario Maj, Patrick D McGorry, Cathrine Mihalopoulos, Hannah Myles, Brian O’Donoghue, Toby Pillinger,
Jerome Sarris, Felipe B Schuch, David Shiers, Lee Smith, Marco Solmi, Shuichi Suetani, Johanna Taylor, Scott B Teasdale, Graham Thornicroft, John Torous, Tim Usherwood, Davy Vancampfort, Nicola Veronese, Philip B Ward, Alison R Yung, Eoin Killackey, Brendon Stubbs. The Lancet Psychiatry Commission: a blueprint for protecting physical health in people with mental illness.
Lancet Psychiatry 2019; 6: 675–712. Published Online July 16, 2019 http://dx.doi.org/10.1016/S2215-0366(19)30132-4