− Det er tankevekkende at personene som er underlagt TUD forteller om et liv på vent, mener stipendiat Bjørn Stensrud, faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.
I sitt doktorgradsarbeid har Stensrud undersøkt hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).
Les også: Hvordan oppleves tvungent psykisk helsevern? (Resultater fra doktorgradsarbeidet)
Oppleves som begrensning
Stensrud viser til at TUD-ordningen er ment å skulle bidra til å integrere mennesker med alvorlige psykiske helseplager tilbake til samfunnet, men at størstedelen av pasientene i studien oppga at de opplever ordningen som tvang, devaluering og begrensning:
− For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. Mangel på informasjon og medvirkning later til å forsterke denne følelsen, sier stipendiaten.
Bekymringsfull mangel på informasjon
Stensrud spør seg om pasientene ville opplevd mindre tvang dersom de hadde mer informasjon om ordningen, og mer medvirkning i beslutningsprosessene rundt behandlingen.
− Studien viser at pårørende og pasienter mangler en grunnleggende forståelse av hvordan TUD-ordningen fungerer, noe jeg mener er bekymringsfullt i forhold til rettsikkerheten deres, sier han.
Stipendiaten forteller at de pårørende i studien opplevde ordningen som en avlastning, og at de var mer positive til den enn pasientene selv.
− Det er likevel viktig å merke seg at pårørende følte mye ansvar, og at mange fortalte om en manglende tillit til at systemet ville følge opp ansvaret, påpeker han.
Les også: Stor byrde for pårørende
Viktig å reflektere
Han mener det er viktig å merke seg at det er forskjell på hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende opplever TUD-ordningen:
− Det er slående at helsepersonell har en veldig medisinsk tilnærming til behandlingen og bruken av tvang, mens pårørende og pasienter har et mer sosialt perspektiv, noe som ganske sikkert påvirker dialogen mellom partene, påpeker stipendiaten.
Stensrud finner det positivt at helsepersonellet som deltok i studien var klare på at de ofte var i tvil om hvor godt ordningen fungerte.
− Det er etter min mening viktig at helsepersonell involvert i TUD reflekterer over det at pasientene opplever tvangen sterkere enn dem, sier Stensrud.
Tvang som erstatning for behandling?
Stensrud antyder at det er en fare for at bruk av tvang innen psykisk helsevern kan fungere som en erstatning for adekvat behandling:
− Funnene våre reiser en del spørsmål ved hvor effektivt TUD egentlig er. Det samme spørsmålet er også reist internasjonalt: Kan vi forsvare en økende bruk av TUD når vi ikke er helt sikre på hvordan ordningen fungerer?
Les også: Bør flere rusmiddelavhengige tvangsinnlegges?
Ikke evaluert
Stipendiaten mener TUD-ordningen har vært lite problematisert og diskutert her i landet, uten noen form for evaluering:
− Mange mennesker har levd under ordningen lenge. Det kan virke som at helsepersonell er for lite villig til å prøve ut alternativer til TUD, blant annet av frykt for tilbakefall eller en forverring av tilstanden til pasientene, antyder stipendiaten.
− Samtidig vet vi at medvirkning er viktig for rehabilitering. Også innen TUD, avslutter stipendiaten.
Les også: Kritisk til bruk av medisiner ved borderline
Les forskningsartiklene:
Bjørn Stensrud, Georg Høyer, Arild Granerud, Anne Signe Landheim. “Life on Hold”: A Qualitative Study of Patient Experiences with Outpatient Commitment in Two Norwegian Counties. Issues in Mental Health Nursing; 36:209–216, 2015
Bjørn Stensrud, Georg Høyer, Arild Granerud, Anne Signe Landheim. ‘Responsible, but Still not a Real Treatment Partner’: A Qualitative Study of the Experiences of Relatives of Patients on Outpatient Commitment Orders. Issues in Mental Health Nursing; 36:583–591, 2015
Bjørn Stensrud, Georg Høyer, Gro Beston, Arild Granerud, Anne Signe Landheim. ‘‘Care or control?’’: a qualitative study of staff experiences with outpatient commitment orders. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology; 51: 747-755, 2016