- I de første kapitlene, står det mye om hva pårørende ønsker og trenger, og det er bra. Dessverre følges det ikke så mye i selve handlingsplanen, sier Line Jenhaug, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet.
Hun har skrevet avhandlingen Samskaping og brukerdrevet innovasjon i offentlige omsorgstjenester i et maktperspektiv.
- Jeg er redd den nye pårørendestrategien fører til at pårørende må yte mer uten å få mer reell innvirkning, sier hun videre.
Begrenset medvirkning for pårørende
Ifølge strategien, er det spesielt tre områder pårørende syns er utfordrende: Manglende identifisering av pårørende i tjenestene, manglende ivaretakelse og manglende medvirkning.
Jenhaug lurer på om det er mulig å gi pårørende mer innvirkning i praksis i dagens omsorgssektor.
- Det er snakk om store budsjettkutt rundt om i kommunene, samtidig som pårørende nå skal bli hørt i større grad. Kanskje er det ikke økonomi og ressurser til å se på pårørende som eksperter og ta dem med i planlegging av tiltak. Jeg tror mange ansatte kommer i en veldig skvis der de ønsker å samarbeide og tilrettelegge for at pårørende skal kunne gis reell innflytelse i tjenestetilbudet. Så har de så stramme økonomiske rammer og lite ressurser at det ikke er mulig å gjennomføre, sier Jenhaug og legger til at hun da syns det er bedre å være ærlig.
- Da syns jeg i så fall man skal være ærlig på hvilke rammer medvirkningen kan skje innenfor. Jeg tror mange føler seg lurt hvis de tas med på råd, men så følges ikke rådene.
Her kan du lese hele pårørendestrategien.
Økende omsorgsbehov
Jenhaug etterlyser også en plan for hvordan de offentlige tjenestene skal rustes opp til det økende omsorgsbehovet fremover.
- De pårørende jeg har intervjuet, sier at det som gir mest verdi for dem, er at brukeren får de tjenestene de trenger og at de kan være trygge på at den de er pårørende til har det bra. Strategien tar ikke for seg dette, men samtidig er dette veldig viktig for mange pårørende, sier hun.
- Det er ikke sånn at bare pårørende blir lyttet til og får vite at de gjør en god jobb, så kan de yte enda mer enn de gjør i dag, sier hun videre.
Tre hovedmål
Pårørendestrategien har tre hovedmål:
- Anerkjenne pårørende som en ressurs.
- God og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid.
- Ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre.
Savner tiltak for pårørende til voksne barn
Anne-Grethe Terjesen, fagsjef i Pårørendealliansen, syns den nye pårørendestrategien beskriver godt de utfordringene pårørende står ovenfor. Hun trekker spesielt frem at barn som pårørende skal ivaretas bedre, og at pårørende skal få mulighet til mer involvering. Likevel savner hun konkrete tiltak, spesielt for pårørende til barn over 18 år, og også der pasienten ikke vil ta imot hjelp.
- Det er ikke tegnet opp noen konkrete løsninger for de som er pårørende til barn over 18 år. Disse pårørende har ikke mulighet til å ta permisjon med lønn, og det finnes ingen velferdsordninger. Mange pårørende til personer som sliter med rus og/eller psykiske lidelser, opplever også at pasienten ikke vil ha hjelp. Da har man få rettigheter som pårørende, sier Terjesen.
Vil ha omsorgsdager
- Vi mener at omsorg er omsorg, og at pårørende til mennesker med store helseutfordringer bør likestilles med småbarnsforeldre som får ti årlige omsorgsdager for syke barn. Dette er viktig hvis man skal klare å stå i jobb. Ikke alle har råd til å gå ned i stillingsprosent. Vi har heller ikke krav på sykemelding når vi ikke selv er syke. Mange bruker ferien eller avspaserer for å ta vare på syke familiemedlemmer. Konsekvensen av dette over tid, kan være at man ikke kan stå i jobb, sier Terjesen.
Fagsjefen påpeker at spesielt pårørende til personer som sliter med rus og psykisk lidelse, står ovenfor en del dilemmaer man ikke møter i somatikken.
- Det er knyttet mye stigma og skam til denne gruppen. Pårørende innen rus og psykisk helse står også ofte lenger i situasjonen med utfordringer som varer over mange år, kanskje resten av livet. Det gir stor slitasje over tid, sier hun.
Pårørende blir syke
Pernille Huseby, generalsekretær i Actis, støtter ønsket om mer penger til tjenestene. Hun forteller at flere blir syke av den situasjonen de står i, og at mange ikke får den hjelpen de trenger.
- Vårt håp var at strategien skulle sørge for mer og bedre hjelp, både i akutte situasjoner, men også dem som trenger hjelp i lengre perspektiv. Da må strategien følges opp av penger til bedre tjenester, sier hun.
- Vi savner konkrete tiltak for eksempel for å sikre at pårørende klarer å stå i arbeid. Det handler om bistanden de får i pårørendesituasjonen, men også at det legges opp til tiltak i arbeidslivet som gjør hverdagen mer fleksibel, sier hun videre.
