ROP
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig
rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Søk
  • Kontakt
Sider
  • Aktuelt
  • Forskning
  • Arrangementer
  • Litteraturnytt
  • Kartleggingsverktøy
  • ROP Bruker
  • ROP-TV
  • Opplæring
  • Om NKROP
  • Snakkomrus
  • English ROP
Temaer
  • ACT/FACT
  • Arbeid
  • Behandling
  • Bolig
  • Fysisk helse
  • Psykisk helse
  • Recovery
  • ROP-bruker
  • Rus
  • Utredning
Lenker
  • ROP-retningslinjen
Aktuelt
NY STUDIE: Etterlatte foreldre etter narkotikarelatert død føler seg oversett av hjelpeapparatet. (Foto: Colourbox.com)

Etterlatte foreldre får ikke god nok oppfølging

En ny studie viser at etterlatte foreldre etter narkotikarelaterte dødsfall opplever at de ikke får den hjelpen de har krav på. Mange føler seg stigmatisert av helsevesenet.

Marte Frimand
25. august 2020
  • Forskning
  • Rus
  • Psykisk helse

I studien “Sounds of silence”, har Kristine Berg Titlestad  og medforfattere intervjuet 14 etterlatte foreldre om tiden før og etter barnets dødsfall. Titlestad er høyskolelektor ved Institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet, og doktorgradsstipendiat. 

- De intervjuede påpeker at når politiet rapporterer om et narkotikarelatert dødsfall, gis det ikke automatisk beskjed til oppsøkende kriseteam. Det gjør det ofte ved andre former for traumatisk eller plutselig død. Narkotikarelaterte dødsfall går under radaren, sier Titlestad. 

Kristine Berg Titlestad har snakket med etterlatte foreldre om deres behov etter barnas død.
DOKTORGRADSSTIPENDIAT: Kristine Berg Titlestad har snakket med etterlatte foreldre om deres erfaringer med hjelpeapparatet.

Føler seg stigmatisert av hjelpeapparatet

Et narkotikarelatert dødsfall klassifiseres som et dødsfall som enten skyldes overdose, med eller uten intensjon, eller død som følge av sykdom, ulykke eller vold relatert til inntak av narkotika. Foreldrene beskriver det som en traumatisk død og en ikke-anerkjent sorg i ettertid. 

- Selv om dødsfallet er både ventet og fryktet, ser vi at de fleste av de intervjuede foreldrene blir veldig overrasket når det først skjer, sier Titlestad. 

En annen ting som er spesielt med denne sorgen, er at foreldrene har levd under et umenneskelig press i forkant av dødsfallet. I tillegg forteller flere foreldre i studien om stigmatiserende episoder med hjelpeapparatet før dødsfallet. 

- Det blir en ekstra belastning i en allerede vanskelig situasjon. De forteller at de føler seg oversett og ikke tatt på alvor, spesielt av spesialisthelsetjenesten. Mange oppgir derimot at de får god hjelp av fastlegen sin, sier Titlestad.

Se også i ROPtv: Stillheten etterpå - Om å være etterlatt etter narkotikadødsfall 

Etterlyser krisehjelp

Etter dødsfallet opplever mange at sorgen ikke er anerkjent av hjelpeapparatet. Kun èn av de 14 foreldrene som er intervjuet i studien, hadde mottatt oppsøkende krisehjelp. 

- De har forventninger om hjelp. Vi lever i et godt utrustet velferdssamfunn, og vi er vant med å få hjelp når vi trenger det. De føler at tapet av barnet ikke blir klassifisert som en potensielt traumatiserende hendelse. De føler seg sviktet av hjelpeapparatet, og det er de ganske sinna for. I “Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer” står det at man skal få hjelp når barn dør. Hjelpeapparatet skal være proaktiv med psykologisk oppfølging til etterlatte ved brå, uventet død. Men de etterlatte i denne studien har ikke fått det. Hvordan skal man tolke det, spør Titlestad.

Doktorgradsstipendiaten presiserer at noen av de intervjuede foreldrene mistet barnet sitt lenge før 2016, da veilederen kom, men at opplevelsen av en ikke-anerkjent sorg likevel er et viktig signal som skal tas med i videre studier.

Mer kunnskap om etterlattes sorg

Men hva trenger disse foreldrene? Hva ønsker de selv av hjelp?

- De etterlyser individuell og oppsøkende, proaktiv hjelp. Selv om noen i hjelpeapparatet mener de har spurt om de trenger hjelp, har de ikke alltid fått det med seg. De er i sjokk. Da holder det ikke å si at de bare kan ringe hvis det er noe. Hjelpeapparatet må være mer “på” og oppsøke foreldrene, gjerne flere ganger, sier Titlestad.

- Det er uten tvil behov for mer kunnskap i hjelpeapparatet om hvordan det er å være foreldre etter narkotikarelatert død, sier hun.

Les studien: Sounds of Silence. The “special grief” of drug-death bereaved parents: a qualitative study

Les mer om END-prosjektet: Etterlatte ved narkotikarelatert død 

Sist oppdatert 25. august 2020

Se også

  • Bedring med oppfølging av ACT-team

    Personer med alvorlige psykiske lidelser opplever bedring når de får oppfølging av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) viser en ny norsk studie.
    • Behandling
    • Forskning
    • ACT/FACT
    • ROP-bruker
  • Eli Marie Wiig

    Å bli født inn i utenforskap. Om å forebygge generasjonsoverføring av rusproblemer

    • ROP-bruker
    • Rus
    • Psykisk helse
  • Dårlige nødboliger vekker oppsikt

    I Arendal tilbys mennesker som sliter bolig i konteinere beliggende i nærheten av et industriområde. Rådmannen uttaler til NRK at standarden er god nok.
    • Bolig
    • ROP-bruker
    • Rus
    • Psykisk helse
  • Kontakt
  • YouTube
  • Facebook
  • Instagram
  • Twitter

Ansvarlig redaktør: Bjørn Stensrud   Om NKROP

Personvernerklæring © 2012 - 2021 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Sykehuset Innlandet - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Helse Sør-Øst - Sykehuset Innlandet - English ROP