- Man kan ha hatt et ganske høyt alkoholbruk opp til 50-årene, og det har gått helt greit. Så setter aldringsprosessen inn, og det som har gått greit så langt, kan plutselig bli helseskadelig, sier Tommy Sjåfjell, spesialrådgiver med brukererfaring ved Korus Sør.
Det finnes også en mindre gruppe eldre som utvikler en ruslidelse i alderdommen og trenger behandling.
- For mange innebærer alderdommen mindre aktivitet og mer fritid. Man har kanskje sluttet i jobb, noen mister partneren. Rødvinen, som tidligere ble konsumert i festlig lag, blir en trofast venn når sosiale relasjoner blir færre og ensomheten sterkere. Kombinasjonen benzo og rødvin får for noen eldre fatale konsekvenser. Et eksempel kan være fallskader på natta, sier Sjåfjell, og mener vi må tørre å spørre oss om noen av skadene kunne vært forhindret.
- Kanskje kunne de det, dersom fastleger og hjemmetjenester hadde tematisert alkohol og medikamentbruk mer og bedre i møte med eldre sier han.
Les også: Ser vi starten på en opioidepidemi i Norge?
Må tørre å stille de vanskelige spørsmålene
Alt helsepersonell kommer mest sannsynlig i kontakt med pasienter med ruslidelser, uansett hvilket fagfelt de jobber innenfor. Sjåfjell mener det bør legges til rette for systematisk, intern opplæring innen rus og avhengighet, og hvordan det påvirker somatisk sykdom.
- De som møter flest personer som strever med rus, er de som har lavest kompetanse på rus. 1 av 4 som ligger inne på sykehus, er der med en rusrelatert skade. De færreste skal inn i behandlingssystemet. Om ikke helsepersonell i somatikken tematiserer dette, får pasienten ingen kunnskap og veiledning knyttet til alkohol. Derfor er det viktig at helsepersonell tør å stille de vanskelige spørsmålene, sier han.
Les også: Flere kvinner dør av overdose, og det skjer på andre måter enn menn
Skam og redsel for å moralisere
Sjåfjell tror mange i helsevesenet vegrer seg for å snakke med pasientene om alkohol og rusbruk.
- Hvorfor er det verre å snakke med pasienten om alkohol og rus enn om røyking og høy BMI? Fastlegen har ingen problemer med å si at du må gå mer tur hvis du er i dårlig form. Det er mye vanskeligere å si at du må se på hvor mye rødvin du drikker, sier han, og legger til at han tror det handler mye om skam og redsel for å moralisere.
- Det handler ikke om å få de gamle til å skamme seg over å drikke vin. Vi skal vokte oss for å bli moraliserende. Det handler om å gi pasienten fakta, så er det opp til den enkelte om de vil drikke mindre. I så fall finnes det verktøy og løsninger.
Tidlig intervensjon
- Tidlig intervensjon er viktig, både hos fastlegen, i somatiske sykehus, og ikke minst i hjemmetjenesten, slår Sjåfjell fast og viser til Nasjonal alkoholstrategi 2021–2025.
Strategien peker blant annet på behovet for rusfaglig kunnskap og kompetanse i hjemmebaserte tjenester. I tillegg må alle grunn- og videreutdanninger gi studentene nok kunnskap om ruslidelser.