- Jeg har vært nysgjerrig på IDDT ganske lenge, og har i det siste lest og satt meg mer inn i det. Flere av behandlingsprinsippene i IDDT er kjent fra før. Jeg tror det kan hjelpe oss med å strukturere hjelpen og oppfølgingen vi gir til ROP-gruppen, sier Liljebakk. Han sitter også i implementeringsgruppen for IDDT.
Systematiserer arbeidet
IDDT står for Integrated Dual Disorder Treatment, og er et manualbasert verktøy. IDDT skal sikre at rus og psykiske lidelser behandles integrert og samtidig, helst fra samme tjeneste eller team.
Behandlingsmetoden inneholder mye av det som gjøres i tjenesteapparatet allerede, men det sikrer at viktige deler i behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng. Samarbeidet blir systematisk.
IDDT kan brukes både der man allerede har etablert ACT- og FACT-team, men også der man ikke har slike team. ACT- og FACT-team er fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam blant annet for ROP-pasienter.
Usikre på hvordan man skal hjelpe
Liljebakk forteller at mennesker med alvorlige psykiske lidelser og samtidig rusproblematikk ofte har behov for bistand på mange områder i livet.
- I dette kan helsetjenestene bli usikre på; Hvor skal vi begynne? Hva gjør vi videre, og hvordan skal vi prioritere? En gammel tanke er at man må gi hjelpen i kronologisk rekkefølge. I IDDT handler det om at det gis integrert og koordinert helsehjelp samtidig. Og at brukerinvolvering er en naturlig del av dette, sier han.
Viktig at hele teamet er motivert
Liljebakk og FACT-teamet i Lofoten har ikke tatt stilling til om de skal implementere IDDT når det er klart i Norge i begynnelsen av neste år. Han tror det er viktig at hele teamet er motivert og interessert til å gå i gang med noe nytt. Man må ha både tid, engasjement og lyst. At det i tillegg er ledelsesforankret mellom eiere av FACT-teamet er også avgjørende.
- Det er jo sånn at hvis man skal tilføre noe, må noe tas vekk, eller prioriteres mindre en periode. Vi vet at implementering av nye ting tar tid. Det er ikke bare å få informasjon, og så sette i gang. Man må tenke flere år frem i tid, sier Liljebakk, og legger til at det er viktig å gi teamene rom for å få en implementeringsprosess som har forutsetninger for å lykkes.
- Man kan ikke ha fullt trøkk på det man vanligvis gjør. Det betyr at man må redusere noe av aktiviteten i implementeringsperioden, sier han.
Tror de som jobber i teamene vil se nytten
- Jeg er usikker på om eiere av FACT-team har like stor tro på verdien av å sette av ett til to år til å implementere IDDT, sier Liljebakk. Han tror imidlertid at de som jobber i teamene, vil se nytten. Forhåpentligvis vil det gi pasienten bedre behandling og større muligheter for gode bedringsprosesser.
- Jeg har snakket med mange team, og har inntrykk av at mange etterspør IDDT-manualen. Flere etterlyser kompetanseheving på ROP-lidelser, sier han.
Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) har oversatt IDDT-manualen til norsk. Den skal etter planen være klar til publisering i første kvartal 2022.
Kommunene ønsker mer kunnskap om ROP
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) gjennomførte en nasjonal undersøkelse blant kommunene i 2020. 275 kommuner deltok. Kommunene ble blant annet bedt om å oppgi hvilke områder de ønsker seg mer kompetanse på.
Kommunene rapporterte at ROP som målgruppe er den målgruppen de selv prioriterte høyest på kompetansebehov.
Andre temaer kommunene ønsker mer kompetanse på, er:
- Traumer, personlighetsforstyrrelser og ruslidelser som kategori/lidelser
- Pakkeforløp som organisering/samhandling
- Miljøarbeid og bolig som handlingsarena
- Kognitiv terapi, recovery og selvmordsforebygging som faglige tilnærminger
Les mer om IDDT