Implementere PRISM-5

En del utredere foretrekker å bruke MINI Plus. Det intervjuet kan gi mye informasjon. Men, rusmodulene står alene, og klinikeren må på slutten av modulene for psykiske lidelser bare krysse av på om de tror symptomene kan skyldes inntak av medikamenter eller ruslidelser (eller somatisk sykdom). Differensialdiagnostikk som er integrert i intervjuet er veldig begrenset, og føles i (for) mange tilfeller litt som en gjetning - stikk fingeren i været og følg magefølelsen. I PRISM-5 er alle disse vurderingene bygget inn i intervjuet i form av spørsmål og veiledning til intervjuer, og det er intervjuet som bestemmer hva du må spørre om for å sjekke alle kriterier på tilstrekkelig vis. Dette kan utelukke eller begrense en del klinikerbias.

MINI Plus finnes kun i DSM-IV versjon på norsk pr dags dato. DSM-IV relaterte verktøy blir mer og mer utdaterte for hvert år som går (DSM-5 kom i 2013), noe som også gjør MINI Plus mindre relevant. Potensiell tidsbruk er både den største styrken og svakheten til PRISM. Men, å ville bruke mindre tid er i seg selv er ikke et godt argument i mot PRISM-5. Dog, arbeidsvilkår kan for noen være avgjørende for om PRISM tas i bruk (for eksempel personale med for mange oppgaver fra før, daglig drift som gir lite mulighet til å bruk «god nok» tid på utredninger).

En god utredning tar tid, spesielt i mer komplekse kasus. Et relevant utsagn i den sammenheng, som indikerer god utredningskultur hos den enkelte enhet eller kliniker er: Det er bedre å være litt for grundig noen ganger enn å være for tilfeldig på når man er grundig nok. Å forsøke å skille «det ene fra det andre» krever en viss systematikk og detaljnivå i utspørringen. 

Det kan være nyttig å ha flere intervjuer å spille på, for de som føler seg sikre på at et «mindre lignende intervju» holder i det enkelte kasus. Det anbefales da å ha SCID-5-KV i tillegg i porteføljen.

Klippet ble spilt inn 04.04.19.