Sosial kontroll på godt og vondt
Sosial kontroll er en grunnsten i samfunnet, og har både positive og negative sider, skriver Thomas Ugelvik i sin nye bok.

Sosial kontroll har alltid vært et viktig element i samfunnet, både i vår egen tid og gjennom historien. Thomas Ugelvik er professor i kriminologi, og i sin nye bok forklarer han sosial kontroll som alle tiltak og ordninger med mål om å få folk til å rette seg etter normer for hvordan man bør oppføre seg.
Den sosiale kontrollens virkemidler kan være mer eller mindre inngripende; fra vage hint og påføring av dårlig samvittighet til direkte fysisk tvangsmakt og vold.
I boka skiller Ugelvik mellom uformell og formell sosial kontroll. Førstnevnte skjer i det dagligdagse, av familie, venner og lokalsamfunn, som alle målbærer normer for akseptert oppførsel. Staten, og i sær politiet, står for den formelle sosiale kontrollen. Professoren understreker at sosial kontroll kan oppfattes på én måte av samfunnet, mens den som blir kontrollert kan ha en helt annen opplevelse.
Moderne overvåking
Et interessant kapittel omhandler utviklingstrekk i sosial kontroll. Her diskuterer Ugelvik nye kontrollteknologier og moderne overvåking.
Gjennom hele boka fremhver Ugelvik at den sosiale kontrollen kan være konstruktiv, velfungerende og skapende, eller undertrykkende og destruktiv. Sosial kontroll kan ha mer eller mindre utilsiktede negative konsekvenser. Ugelvik er verken helhjertet begeistret eller sterkt kritisk. Målet med boka er å peke på sosial kontroll i ulike former og oppfordre leseren til å gjøre egne refleksjoner.
Thomas Ugelvik Sosial kontroll, Universitetsforlaget, 280 s.