Selvhjelpsbevegelsen i Norge
Ny bok undersøker fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser, organisasjonssosiologi og velferdsstatsutvikling. «Samarbeid om selvhjelp» kan leses gratis på nett.
Ånund Brottveit og Marte Feiring er redaktører av den nye boka «Samarbeid om selvhjelp: En antologi om den nye selvhjelpsbevegelsen i Norge». Boka er publisert som open access, og er dermed fritt tilgjengelig på nett.
Forfatterne understreker at utviklingen og utbredelsen av selvhjelpsgrupper i Norge skiller seg fra andre vestlige land. Myndighetene har sammen med frivillige krefter i sivilsamfunnet dannet en landsomfattende organisasjon (Selvhjelp Norge) for å fremme «selvhjelpssaken». Det er også spesielt at man har introdusert en arbeidsform med sammensatte grupper der deltakere kommer sammen på tvers av problemtyper eller diagnoser.
Ulike teorier om selvhjelp
Boka ser nærmere på fenomenet selvhjelp i lys av teorier om gruppeterapi, sosiale bevegelser, organisasjonssosiologi og velferdsstatsutvikling. De ulike kapitlene er basert på forfatternes egen forskning på selvhjelpsgrupper og måten de er organisert på i Norge. Utgangspunktet er at selvhjelpsgrupper er noe annet enn hva «selvhjelp» ofte fremstilles som i offentlige debatt, som en selvopptatt og «narsissistisk» aktivitet som skjer på bekostning av fellesskapet.
I sin presentasjon av boka skriver redaktørene at selvhjelpsgruppene riktignok fokuserer på individuell endring og at de i den senere tid har fått en sterkere psykologisk orientering. Forfatterne mener imidlertid det er behov for å beskrive og analysere selvhjelpgruppens kollektive dimensjon, den gjensidige formen for selvhjelp som skjer i grupper.
Mindre legitimitet?
I boka analyseres også «den nye selvhjelpsbevegelsens» fremvekst i et grenseland mellom stat og sivilsamfunn og viser hvordan selvhjelpsarbeid har blitt etablert i ulike lokalsamfunn som en form for sosialt entreprenørskap. Internasjonalt er det unikt at bevegelsen har hatt slik gjennomslag i den norske staten, men det kan også ha hatt en kostnadsside i form av mindre legitimitet og relevans hos andre selvhjelpsorganisasjoner.
Til slutt stiller forfatterne spørsmål om hvor utviklingen går videre.