Kritiske perspektiver på brukermedvirkning

Skjeldal som til daglig er seniorrådgiver i erfaringskompetanse.no ønsker at vi skal ta en pause, stoppe opp, og få et overblikk over hvor vi er i landskapet. Han understreker at det trengs en kollektiv innsats slik at vi på sikt forhåpentlig skal få mer reell brukermedvirkning. 

Gjennom ei bok i 4 deler og 10 kapitler får vi presentert en rekke dilemmaer, som i alle fall får meg til å stille spørsmål og være skeptisk til min egen fortolkning av fenomenet brukermedvirkning. Dette er etterlengtet og anbefalt lesestoff for alle som jobber på feltet. 

Bokas inndeling

• Brukermedvirkningens grunnlag
• Brukermedvirkning og medforskning
• Brukermedvirkning og brukeransettelser
• Brukermedvirkning og statlig styring av tjenestene

Brukermedvirkningens grunnlag

Del én i boka består av tre artikler om brukermedvirkningens historiske, epistemologiske og vitenskapsteoretiske grunnlag. Kari Tove Elvebakken og Kirsti Malterud gir oss et oversiktlig innblikk i brukermedvirkningens historie. En historie om brukernes kamp for innflytelse og medvirkning. Hvor det tidligere var legitimt å undertrykke pasientene, til det samfunnet vi har i dag hvor det fortsatt er uvisst hvordan man skal legge til rette for best mulig medvirkning. Et samfunn hvor målstyring og effektivitet i ytterste konsekvens kan føre til at man prioriterer å hjelpe de som er mest motiverte og enklest å hjelpe, for å pynte på statistikken. 

Åge Wifstad tar oss tilbake til Platon og minner oss på at respekt for fakta er en grunnleggende vitenskapelig verdi. I møte med pasienten kan dette bli en utfordring, enten man er sykepleier eller erfaringskonsulent. En forutsetning for å gjøre erfaringer kunnskapsmessig interessante er at de formidles på en forståelig måte. Altså å vise til argumenter som andre også kan ta stilling til. Det er i utgangspunktet ikke nok å vise til at man selv har kjent det på kroppen. 

Truls Juritzen setter i sitt kapittel blant annet fokus på hvor etisk vanskelig det er å kritisk utfordre en erfaringskompetansen, mens det er helt nødvendig og kritisk utfordre profesjonsutøveren. Noe som igjen kan være et dårlig utgangspunkt for en gjensidig, utforskende og kritisk samtale. 

Brukermedvirkning og medforskning

Del to gir oss artikler knyttet til tema brukermedvirkning i forskning, og blant annet hvilken betydning dette vil kunne ha for forskningens uavhengighet. Det er ikke uproblematisk at det er et forskningspolitisk krav at personer med egenerfaring skal bidra i forskning. Det holder ikke alene å sette opp et navn på en erfaringsmedarbeider og tenke at det er nok til å innfri kravet. 

Per Koren Solvang og Marte Feiring understreker at det er viktig at forskningens resultater ikke blir påvirket av aktører som har spesifikke politiske interesser. Noe som er en utfordring ved å innlemme en organisasjons representanter, om disse er for bundet av organisasjonenes mandat. 

Malterud og Elvebakken viser til at omfattende brukermedvirkning i forskning ikke nødvendigvis gir noen garanti for ny og nyttig kunnskap og at den samproduserte forskningen ikke kan unndras kritisk granskning. Noe som igjen vil utfordre kravet om å demokratisere helsetjenesten og styrke relevansen av kunnskapsgrunnlaget. Vi har kommet et lite stykke på veien, men har et langt stykke å gå i arbeidet med å videreutvikle relasjonen mellom forskningen og samfunnet. 

Brukermedvirkning og brukeransettelser

Del tre i boka omhandler ansettelse av erfaringskonsulenter i tjenestene. Et viktig poeng og en problemstilling er at det ikke er uten problemer at vi som samfunn ber pasienter/brukere/pårørende om å gjøre private og smertelige livserfaringer til sin profesjon. Og det er betimelig å spørre om den som er ansatt med utgangspunkt i sine bruker- og/eller pasienterfaringer representerer noe annet enn seg selv. 

Tone Alm Andreassen viser til at rollen som likeperson de seneste tiårene har gått fra å være frivillig arbeid til å bli lønnet arbeid. Noen fagfolk vil kunne oppfatte dette som at de fortrenges og at frivilligheten forvitres og erstattes av profesjonelle brukere. Her se vi igjen viktigheten av å bruke tid til å vurdere hva som har oppstått i ly av brukermedvirkningsfokuset, for at utviklingen ikke skal stagnere. Verdien av å vurdere og å kritisere er kanskje satt på vent i redsel for å fornærme og skade brukerne. 

Et av de viktigste kapitlene i boka omhandler nettopp dette. Selv om det beklageligvis er skrevet av en anonym forfatter er kapitlet likevel like viktig. Dette er en person som tydeligvis har lang fartstid som ansatt med brukererfaring og kapittelet er velskrevet med et uformelt språk hvor vi får forståelsen av hvorfor denne personen har valgt å være anonym. Kapittelet understreker nettopp behovet for konstruktiv kritikk til andres standpunkt, men også sitt eget. 

Her vil nok mange erfaringskonsulenter kunne kjenne seg igjen å ha felles erfaringer. At veien blir til mens man går vil gjøre veien lite fremkommelig til tider. 

Brukermedvirkning og statlig styring av tjenestene

I del fire av boka gir Trond F. Aarre oss et innblikk i hva slags plass brukermedvirkning har i statlig styring av tjenestene. Pakkeforløp er et tiltak for å standardisere behandlingen av psykiske helseproblemer samtidig som det skal være rom for individuell tilpasning og medvirkning. Aarre mener at standardisering av innholdet i helsehjelpen for flere pasientgrupper kan gjøre brukermedvirkning fullstendig illusorisk. Han er likevel imponert over hvor langt direktoratet har gått i retning av å sette pasienten i sentrum. 

Alt i alt, en meget god, og ikke minst viktig bok for å få oss til å tenke gjennom begrepet brukermedvirkning en gang til.

Tittel: Kritiske perspektiver på brukermedvirkning

Redaktør: Eskil Skjeldal 

Forlag: Universitetsforlaget

Utgivelsesdato: 26.02.2021

Antall sider: 184

Språk: Bokmål