Høstens nye bøker

Eva Karin Løvaas og Therese Dahl viser til at det er en sterk sammenheng mellom rusmiddelproblemer og ADHD i Rusmiddelbruk og ADHD – Hvordan forstå og hjelpe (Gyldendal). Boken gir en oversikt over behandlingsmetoder som kognitive teknikker, fysisk trening, individuell behandling og par- og gruppebehandling, og forfatterne understreker at personer med rusmiddelproblemer må tilbys hjelp ut fra sine egne forutsetninger.

Tormod Øia har skrevet Ungdom, rus og marginalisering (Cappelen Damm). Boken gjennomgår ulike teorier og årsaker til hvorfor unge drikker, og hvorfor noen unge utvikler ulike former for problematferd. Forfatteren presenterer også funn og resultater fra den store Ung i Oslo-undersøkelsen 2012.

Om miljøbehandling

I Miljøbehandling – en atferdsanalytisk tilnærming (Gyldendal) gjennomgår forfatter Børge Holden hva miljøbehandling er og hvilke problemer og personer det er aktuelt for. I boken diskuteres grunnprinsippene for atferdsanalyse, samt forebygging, samtalebehandling, relasjonens betydning og etikk og lovlighet.

Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt har skrevet Miljøterapiboken – mentalisering som holdning og handling (MBT-M) (Gyldendal). Det er en manual som beskriver hvordan mentaliseringsbasert terapi kan brukes i miljøterapeutiske institusjoner.

Samfunnsvitenskapelig blikk

Reidun Norvoll har redigert boken Samfunn og psykisk helse – samfunnsvitenskapelige perspektiver (Gyldendal). Antologien presenterer sentrale samfunnsvitenskapelige debatter og forskning knyttet til psykisk helse og helse- og sosialtjeneste. Med utgangspunkt i samfunnsvitenskapene utdypes tema som makt, sosial ulikhet, arbeid, tvang og brukerbevegelsens utvikling.

I Vitenskap i teori og praksis – dialoger om kompetanse, makt og evidens i helse- og sosialfag (Gyldendal) diskuterer Pär Nygren og Bjarne Øvrelid vitenskapelig kunnskap og kompetanse i helse- og sosialfaglige yrker, og hvilken nytte yrkesutøvere kan ha av samfunnsvitenskapen.

Om kommunikasjon

Kjetil Johnsen og Hans Otto Engvold har redigert boken Klinisk kommunikasjon i praksis (Universitetsforlaget). I boka forsøker erfarne klinikere og forskere å svare på hvorfor god kommunikasjon mellom kliniker og pasient fører til bedre helse. Bidragene er basert på forskning og klinisk hverdag.

Edmund Edvardsen og Halgeir Holthe er redaktører av Klientens stemme – hjelperens blikk (Universitetsforlaget). Kapitlene i boka diskuterer to sentrale spørsmål: Hvilken bistand ser hjelperen at klienten trenger, og hva mener klienten selv om sin situasjon?

Bjørn Wormnes er aktuell med Behandling som virker – Relasjonens, alliansens og kontekstens betydning (Cappelen Damm). Boka gir en systematisk og evidensbasert framstilling av psykologiske faktorers betydning for god og virksom behandling.  

Filosofi og praksis

Engasjement i praksis – Broer mellom filosofi og praksis i helse- og sosialfeltet (Cappelen Damm) redigert av Anders Johan W. Andersen m.fl. inneholder 13 kapitler skrevet av ulike fagfolk. Felles for kapitlene er at de forsøker å skape broer mellom vitenskapsfilosofi og praksis i helse- og sosialfeltet.

Verdi og Verdighet - Etikk i praksis (Cappelen Damm), redigert av Eva Skærbæk og Lillian Lillemoen, drøfter hva etikk og etisk refleksjon innebærer i praktiske situasjoner for helse- og sosialarbeidere. Boken er også aktuell for praksisutøvere i helse- og sosialsektoren, for forskere og andre som er opptatt av etikk og etiske spørsmål i arbeidet med mennesker som er på sitt mest sårbare.

Hvor går reformene?

Lesere som undrer hvor alle helsereformene fører hen, kan ty til Reformer i norsk helsevesen – veier videre (Akademika forlag), redigert av Noralv Veggeland. Boken gir et bredt bilde av utviklingen i helse- og omsorgssektoren, og diskuterer praktiske og teoretiske utfordringer knyttet til reformene.

Bengt Karlsson og Marit Borg, begge professorer i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud, er aktuelle med boken Psykisk helsearbeid – humane og sosiale perspektiver og praksiser (Gyldendal). Boken gir en samlet og systematisk fremstilling av psykisk helsearbeid med forankring i human- og samfunnsvitenskap. Forfatterne har et uttalt mål om å utfordre dagens praksis og forståelse av psykisk helsearbeid. «Vi er kritiske til det bestående i feltet psykisk helse, vi er utålmodige og vi ønsker forandring,» skriver forfatterne i introduksjonen.

I Åpen dialog i relasjonell praksis (Gyldendal) undersøker de to finske forskerne Tom Erik Arnkil  og Jaakko Seikkula «dialogen» i bredde og dybde. Forfatterne ønsker å vise hvilke muligheter som ligger i dialogen for ansatte i praksisfeltet. Det gjør de ved å vise til en rekke konkrete eksempler og problemstillinger.