Flinkis-generasjonen
Dagens norske ungdom drikker mindre, ruser seg mindre, skulker mindre og har færre konflikter med lærere og foreldre enn tidligere generasjoner. Hvor ble ungdomsopprøret av, er et av spørsmålene i Tormod Øias nye bok.
Tidligere forskning har gjentatte ganger dokumentert en sammenheng mellom foreldres og unges rusbruk. Nå viser nye data at mens voksne i Norge drikker mer og mer, har ungdommens rusbruk gått ned de siste 15 årene.
– Det er nesten naturstridig, sa sosiolog Tormod Øia da han presenterte boka Ungdom, rus og marginalisering på seminar hos NOVA før jul.
Hovedfunn
Øia er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og han har i en årrekke forsket på ungdom, rusproblematikk og ungdomskulturer. Hans nye bok presenterer funn og resultater fra Ung i Oslo-undersøkelsen 2012. Funnene støtter påstandene om at ungdomsopprøret er avblåst:
– Alkoholbruket blant unge har gått markert ned. I 1996 hadde 54 prosent av ungdommene drukket seg tydelig beruset det siste året. I 2012 var andelen 37 prosent.
– Det er nedgang i kriminalitet og asosiale handlinger. I 1996 oppga 26 prosent av ungdommen at de hadde nasket fra butikk. I 2012 oppga kun 10 prosent det samme.
– Bruken av narkotiske stoffer har gått tydelig ned de siste 15 årene. I 1996 brukte 13,4 prosent av ungdom hasj og marihuana, i 2012 var tallet 9 prosent. Andelen som hadde brukt LSD, amfetamin og/eller ecstasy gikk ned fra 1996 til 2012. Ikke for noe narkotisk stoff var det økning i perioden.
Foreldrene betyr mye
Ungdom, rus og marginalisering gjennomgår ulike teorier og årsaker til hvorfor unge drikker, og hvorfor noen unge utvikler ulike former for problematferd og skeivutvikling. Boken drøfter hvilken betydning foreldre, familie, sosial bakgrunn, skole og fritid har for unges rusbruk.
– Unge tillegger foreldrene en overraskende sterk rolle i egen meningsdannelse, påpekte Øia på lanseringsseminaret.
Generasjonskløften som forsvant
Han viste til at nesten 80 prosent av ungdommen sier at de legger vekt på foreldrenes holdninger i valg av utdanning og yrke, samt syn på rusmidler. Det tyder på at generasjonskløften, som det ble skrevet mye om på 70- og 80-tallet, er visket ut.
En annen mulig forklaring til hvorfor ungdom oppfører seg bedre nå enn før, er at de tilbringer mer tid i hjemmet.
– Ungdommen har flyttet inn fra gata. Før hang de på gatehjørnene og gjorde ugagn, nå sitter de foran skjermen på soverommet, spissformulerte Øia.
Boka er aktuell for studenter og fagfolk som er opptatt av ungdom, oppvekstmiljø og rusproblematikk.
LES OGSÅ: Hva vet vi om cannabis