Et overdiagnostisert liv
Er vi i ferd med å sette en diagnose på alt? Spørsmålet belyses i en ny bok som vakte stor debatt da den ble utgitt i Danmark.

Aldri før har så mange mennesker fått diagnoser knyttet til stress, depresjon, angst, ADHD og så videre. De siste 50 årene er antallet sykdommer i det psykiatriske diagnosesystemet tredoblet. Er alt blitt unormalt? Har vår forståelse av «det normale» blitt altfor snever?
Det er spørsmål som belyses i den nye boken Det diagnostiserte livet, redigert av den danske psykologiprofessoren Svend Brinkmann ved Aalborg universitetet. Boken vakte stor debatt da den kom ut i Danmark.
Glidende grenser mellom sykt og friskt
Den første delen av boken tar for seg sykdomsbegrepet og grensene mellom hva som regnes som normalt og hva som er sykt, og argumenter for at skillet mellom sykt og friskt er glidende. Blant kapitlene i første del er ett om patologisering og stigmatisering av norske Lars Fr. H. Svendsen.
Bokens andre del tar for seg utvalgte diagnoser og patologiseringen av disse. Depresjon, adhd, stress, overvekt, avhengighet samt såkalte diffuse lidelser trekkes frem som eksempel. Hvor går grensen mellom å være deppa og ha en klinisk depresjon? Hvorfor diagnostiseres stadig flere med ADHD? Hvor går grensen for overvekt?
Svend Brinkmann (red.) Det diagnostiserte livet – økende sykeliggjøring i samfunnet, Fagbokforlaget, 291 s.