Det vi ikke får vite
Bruken av legemidler i både Norge og resten av verden er økende. Forskningsdata knyttet til de fleste medikamenter på markedet i dag forblir hemmelige, tross regelendring. Hva vet vi egentlig om medisinene våre?
I 2016 brukte nordmenn legemidler til en verdi av 25.3 milliarder kroner, en økning på 7,9 prosent fra året før. Omsetningen har økt med om lag to milliarder kroner årlig de siste årene. I fjor brukte 70 prosent av befolkningen et eller flere reseptbelagte legemidler. Stadig flere bruker flere medikamenter samtidig, noe som gir fare for kombinasjonseffekter.
Avspeiler denne utviklingen at vi har blitt sykere, eller at det skal mindre til for at vi tar piller? Tar vi medikamenter vi kanskje ikke trenger, og som endatil kan gjøre oss verre? Kanskje behandler vi bare symptomer fremfor å behandle sykdommer?
Dette er noen av spørsmålene Niels Christian Geelmuyden stiller i boken «Pillebefinnende» som nylig kom ut på Cappelen Damm.
Fra smertestillende til antidepressiva
Målet om å utfordre de rådende sannhetene og medvirke til at fremtidens medisiner blir bedre og tryggere enn i dag er hårete men betimelig.
Over 360 sider diskuterer han legemiddelindustri og forskning, og foretar en grundig gjennomgang av virkemåten til mange av de mest brukte medisinene blant nordmenn.
Boken er inndelt i ti temakapitler som tar for seg noen av de vanligste medikamentene, fra smertestillende og sovemedisiner, til antidepressiva og ADHD-medisiner.
Hvert kapittel avsluttes med råd om forebygging, selvhjelp og tryggere medisinbruk. Forfatteren har brukt tidligere redaktør i Tidsskriftet, dr.med. Charlotte Haug, som fagkonsulent i prosessen.
Antidepressiva - virkning og bivirkning
I kapittelet om medikamentell behandling av psykiske lidelser viser forfatteren til tall fra USA hvor antallet mennesker med mentale forstyrrelser og behandlingsbehov skal ha økt med nesten 250 prosent i perioden 1987-2007. Blant barn observerte man en 35-dobling. Han fremholder at mange aktører har økonomisk vinning av at det utskrives legemidler til en stadig større flora av psykiske vanskeligheter.
Antidepressiva er blant de vanligste legemidlene mot psykiske plager. Det amerikanske legemiddelverket FDA gjennomførte i 2006 en metastudie som omfattet 100 000 mennesker. Den konluderte med at 50 prosent opplevde bedring på antidepressiva av typen SSRI, men at også 40 prosent av placebo-gruppen opplevde bedring. FDA oppsummerte at antidepressiva bare kan sies å hjelpe 10 prosent av brukerne.
Nyere forskningsoppsummeringer spriker. En dansk gjennomgang viser at antidepressive medisiner av denne typen ikke har større effekt enn placebo i det hele tatt, mens svenske forskere mener å kunne slå fast at slike legemidler fungerer bedre enn narrepillene.
Samtidig konkluderer studier med at slike legemidler øker selvmordsfaren blant barn og unge.
LES OGSÅ: – Vi er alle prøvekaniner
Bedre med kosthold og trening
Geelmuyden viser blant annet til at evidensen bak dagens evidensbaserte medisin kan være både tynn, manipulert og mangelfull.
Selv om det i henholdsvis 2008 (for USA) og 2015 (for Europa) har blitt innført regelverk som forplikter produsenter å publisere alle foreliggende forskningsdata, så har reglene ikke tilbakevirkende kraft. Dette medfører at forskningsdata knyttet til de fleste medikamenter på markedet i dag, forblir hemmelige. Det finnes heller ikke noe organ for å håndheve reglene, og ingen sanksjoner for de som bryter dem.
Flere studier viser at folk får det bedre av å innta færre medisiner, og at endring av kosthold, aktivitetsnivå og livsstil generelt har bedre effekt enn mange legemidler.
Det betyr ikke at man bare skal slutte på legemidler man står på. Selv putter nyretransplanterte Geelmuyden i seg ni piller hver dag.
Det er ikke alle som kan spise seg friske, men som forfatteren sier; svært mange kan ved enkle grep forebygge alvorlige sykdommer med tilhørende livslang legemiddelbruk.
Om leger i større grad la vekt på betydningen av ernæring og livsstil ville mye vært gjort.
Både pasienter og deres behandlere vil kunne ha stor nytte av Geelmuydens nær 400 sider lange reise i medikamentenes verden. Selv om det til tider er ubehagelig lesning.
"Pillebefinnende - Hva vet vi om medisinene vi tar?". Nils Christian Geelmuyden, 384 sider, Cappelen Damm.