Bedre prognose for ungdom med psykose
Hvis lidelsen oppdages og behandles tidlig, er prognosen for ungdom med psykoselidelser bedre enn tidligere antatt, skriver psykologspesialist Kjersti Karlsen i den nye boka Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom.

– Jeg har skrevet denne boka blant annet fordi jeg fra klinisk erfaring vet at behandling nytter. Selv når ting ser håpløst ut, kan vi få til mye, sier Kjersti Karlsen, psykologspesialist med klinisk fordypning i barne- og ungdomspsykologi.
Karlsens nye bok Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom – psykoser og psykoselignende tilstander ble lansert med fagseminar hos Gyldendal Norsk Forlag i midten av juni. I 12 år har forfatteren arbeidet med psykoser hos unge, både ved sengepost og ved TIPS Sør-Øst – Kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykose.
Lite kompetanse
– Min erfaring er at det er relativt lite kompetanse på psykoser hos barn og unge, og det gjøres altfor lite forskning. Heldigvis er forskningshullet i ferd med å tettes, men det er fremdeles stort gap mellom kunnskap og praksis. Jeg håper boken min kan bidra til å øke kunnskapen om alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom, sier Karlsen.
Nyere forskning viser at prognosen for ungdom med psykoselidelser er bedre enn man trodde før, men det forutsetter at lidelsen oppdages og behandles så tidlig som mulig. Derfor er det viktig at ikke bare leger og psykologer «eier» kompetansen om psykose og psykotiske symptomer, understreker Karlsen.
– Helsesøstre, foreldre og ikke minst lærere må vite hva de skal se etter, og de må vite hva det de ser, kan være, påpeker psykologspesialisten.
Hva er det man ser? 
Å vite hva man ser, er dessverre ikke enkelt. Det kan være svært vanskelig å skille symptomer på alvorlig psykisk lidelse fra «vanlig» tenåringsadferd. Tilbaketrekning, passivitet, forstyrret døgnrytme og affektavflating kan være symptomer på psykoselidelse, men også symptomer på depresjon – eller det trenger ikke være symptomer på sykdom i det hele tatt.
– Det kan være nødvending med flere runder i behandlingsapparatet før riktig diagnose gis. Vi må se et tydelig bilde, samtidig som at symptomer utvikles over tid, forklarer Karlsen.
Les også: Rusutløste psykoser må følges opp
Knuser myter
Psykologspesialisten ønsker å gå i rette med mange av mytene om psykoser. For eksempel, mange tror at psykoser synes utenpå – at man kan «se» på ungdom om han eller hun er psykotisk. Men psykose er en indre tilstand, understreker Karlsen. Mange tror at ungdom med alvorlig psykisk lidelse ser ustelt og uflidd ut. Det motsatte kan være tilfelle.
– Ungdom i tidlig sykdomsutvikling kan være svært opptatt av å ikke skille seg ut. De pynter seg litt ekstra på utsiden for at ikke andre skal oppdage hva som foregår på innsiden, advarer Karlsen.
Det er heller ikke slik at alle fungerer dårlig på skolen. Men ungdommen kan bruke mye mer krefter enn før på lekser og skolearbeid. Sist, men ikke minst, det er ikke slik at ungdom med psykoser kun har skremmende symptomer. Mange ungdom ønsker ikke å miste stemmene de hører, stemmene kan være en kilde til selskap og trøst.
I dag er det ofte slik at foreldre, lærere og behandlere først reagerer når barn og unge hører stemmer og utvikler underlig adferd. Karlsen ønsker at man skal reagere før.
Les også: Et kjemisk eksperiment på frisk ungdom
Sammensatt behandling
Når alvorlige psykiske lidelser er diagnostisert hos barn og ungdom, er det behov for sammensatte tiltak – særlig hos de yngste. Psykologspesialist Karlsen mener medikamenter kan ha en viktig rolle, men da alltid sammen med andre tiltak. Å jobbe grundig og systematisk med familien er svært viktig.
– Ikke minst må vi mobilisere barna og ungdommens egne krefter. De trenger å få tro på at de har kontroll og er sjef i eget liv. Barn og unge trenger informasjon om lidelsen og symptomene, og det må behandler formidle i et enkelt språk uten faguttrykk. De unge pasientene må få vite hva som skjer med dem, fremholder Karlsen.
Les også: Medikamentell behandling hjelper barn og unge
Om boka
Psykologspesialist Karlsen har skrevet boka for å avlive myter, redusere stigma og gi håp til foreldre, helsepersonell, behandlere og de unge selv. Boka tar for seg temaer som psykoser, psykoselignende symptomer og risikotilstander, diagnoseforståelse, utredning og familie- og nettverkssamarbeid. Det er egne kapitler om psykoser hos ungdom og psykoser hos barn. Boken er rik på kliniske eksempler og er skrevet i et klart og tydelig språk.
Kjersti Karlsen Alvorlige psykiske lidelser hos barn og ungdom – psykoser og psykoselignende tilstander, Gyldendal Norsk Forlag, 284 sider