Engasjere

Viktig begreper er empati, menneskeverd, autonomi og sørge for likeverdig samarbeid mellom rådgiver og personen, hvor begge anses å være eksperter.

Rådgiveren viser tydelig at hun vil og forsøker å forstå personen, gjennom bruk av disse kommunikasjonsferdighetene: bekreftelser, åpne/lukkede spørsmål, refleksjoner og oppsummeringer.

Rådgiveren hjelper personen med å utforske om det finnes en forskjell på hva hun gjør i dag og hva hun burde gjøre; altså diskrepansen mellom dagens situasjon og ønsket fremtidig situasjon. Hensikten er å få personen til å utvikle følelsen av at alt ikke er som det burde og at noe bør endres.

«Det blir som regel mye drikking i helgene og det gjør at jeg ikke kommer meg ut på fisketur med familien, som jeg vet alle ville ha mye glede av».

Diskrepansen skaper en indre konflikt som kan være drivkraften i en mulig endring. Jo større diskrepans, desto større mulighet for endring.

Rådgiveren prøver å møte motstand gjennom empatisk lytting, ved å gi støtte, reflektere, oppsummere og bekrefte det hun hører. Med dette viser rådgiveren at hun aksepterer hva personen sier, og forsøker å forstå det bakenforliggende budskapet.

Motstand er ikke et entydig begrep. Noe motstand kan personen ta med inn i samtalen og noe kan rådgiveren bringe med seg, eller det kan skapes i relasjonen mellom rådgiveren og personen. Det er viktig å finne ut hva denne motstanden handler om, og det er rådgiverens ansvar å håndtere motstanden.

Rådgiveren må unngå korrigeringsrefleksen, en naturlig tendens til å forsøke å korrigere ut fra det man selv synes er rett eller galt, ved for eksempel å fortelle personen hva som bør gjøres. Dette kan også kalles omsorgsrefleks – fordi man vil den andre sitt beste.

Rådgiveren bør ikke forsøke å overbevise eller overtale personen om det hun selv mener er rett. Unngå derfor utsagn som «Jeg synes du burde...», «Ja, men...» og «Du må...». Hvis du argumenterer, vil motstanden øke og dermed reduseres sannsynligheten for endring.

Dersom personen ønsker råd eller forslag, kan rådgiveren tilby det. Husk å be om tillatelse.

Når rådgiveren viser at hun har tro på personens evne til å endre seg, styrkes personens tiltro til seg selv og egne evner. Rådgiveren må støtte og forsterke personens sterke sider, og samtidig vise optimisme og gi håp. Slik kan rådgiveren styrke og underbygge personens tiltro til egen mestring.

Forsøk derfor å finne noe du kan gi ros for. Selv små ting kan ha stor betydning for personen. «Så fint at du har kommet i dag...»