Kommunikasjonsferdigheter

MI bygger på klientsentrert kommunikasjon som tar utgangspunkt i personens perspektiv, der oppmerksomheten rettes mot personens forståelse av seg selv, sine problemer og muligheter.

MI er en metode som setter personen i sentrum. Rådgiveren blir mer personsentrert ved blant annet å stille åpne spørsmål. Åpne spørsmål har ikke et gitt svar, men inviterer til at personen utdyper sine opplevelser, tanker, synspunkter også videre.

Ved at rådgiveren bruker flere åpne spørsmål, bidrar hun til en bedre samtale. Åpne spørsmål innledes med spørreord som: «Hvordan», «Hva», og «På hvilken måte».

"Hvis du skulle foreta en forandring, hva kunne du i så fall gjøre?"

Du kan også invitere personen til å utdype sin situasjon med å bruke begreper som «vil du fortelle mer..».

Ved at rådgiveren bruker lukkede spørsmål gir det personen avgrensede svarmuligheter som ja, nei og vet ikke. Lukkede spørsmål starter som regel med verb – har, vil, skal, kan også videre.

"Ønsker du å foreta en forandring?"

Rådgiveren viser at hun ser og setter pris på personen, ved å være bekreftende og støttende. Dette vil bidra til å skape tillit og en god relasjon. Når rådgiver formidler tro på personen, så styrkes motivasjonen til å gjøre endringer i livet.

Det kan gjøres i form av komplimenter og uttalelser som underbygger forståelse, og verdsetter en god side eller egenskap hos personen.

«Det var et godt forslag.»

Refleksjoner betyr at rådgiveren gir tilbake, eller speiler tilbake, hva hun har hørt og oppfattet av det personen har sagt. Det finnes ulike typer refleksjoner:

Enkel refleksjon

Rådgiveren kan speile tilbake eksakt det personen sier, eller bruke andre ord med samme betydning. Begge disse nivåene kalles for enkel refleksjon.

P «Jeg er bekymret for barna mine»
R «Du er bekymret» (gjentagelse)
R «Du er urolig for barna» (omformulering) 

Kompleks refleksjon

En kompleks refleksjon er når rådgiveren forsøker å fange opp det personen egentlig sier. Rådgiveren gjør en kvalifisert gjetning om hva som ligger bak. Komplekse refleksjoner kan gjenspeile den underliggende meningen eller følelsen i det personen sier.

P «Jeg vet ikke, men jeg tror ikke jeg drakk mens ungene var tilstede»
R «Du ønsker ikke at barna skal se deg beruset»

Ved å reflektere kan en rådgiver hjelpe en person til å utdype sin opplevelse og forståelse av seg selv, sin situasjon og sine handlinger. Når en person får høre hva hun har sagt, gir det ofte ny innsikt. En rådgiver som bruker mye refleksjon, oppleves som empatisk, og refleksjonen bidrar til å bygge en god relasjon. 

Dobbeltsidig refleksjon

Rådgiveren kan møte ambivalente ytringer med refleksjoner som gir begge sider av saken oppmerksomhet og gyldighet. Dobbeltsidig refleksjon er spesielt nyttig når personen er ambivalent eller tvetydig i sine uttalelser. I MI skal rådgiveren bruke «og» eller «samtidig», istedenfor «men» når hun redegjør for to sider av ambivalensen. På den måten likestilles de motstridende følelsene.

P «Jeg ønsker å begynne og trene, men synes det er godt å slenge meg ned på sofaen etter jobb»
R«Du synes det er godt å slappe av på sofaen etter jobb, samtidig som du ønsker å komme i bedre form»