Siden ble sist oppdatert 13.03.23.
Gjensidighet og veiledningsplikt
Veiledningsplikt går begge veier, mellom kommune og spesialisthelsetjeneste. Ansatte i begge etater burde kjenne til betydningen av det i daglig arbeid (ref. HOT §5-11, Spesialisthelsetjenestenloven §6-3).
Dette er viktig for å legge til rette for gjensidig nytte av hverandre, og ha reelt felles ansvar, strategi og plan, for å stå sammen over tid (spesielt i utfordrende saker), fortløpende løse uenigheter og uklarheter, samt unngå eksempelvis motoverføringer.
Et uheldig eksempel på det motsatte, er å ha en ovenfra og ned holdning. For eksempel på tvers av kasus kommuniserer typisk ovenfor den andre etatens ansatte som om at du (alltid) vet bedre, ramser opp ulike tjenester pasienten/brukeren trenger uten å kjenne til lokale forhold (tilgjengelige tilbud, ressurser) og etaten (lovverk, organisering). Eller, forventer at ulike tjenester skal være klart på urimelig kort tid, eksempelvis rett før utskrivelse fra en døgnenhet eller løslatelse.
Henvisningsvurderinger
I ROP-retningslinjen er det flere føringer som tydeliggjør hvordan samtidige rusmiddelproblemer og psykiske problemer skal følges opp. Det betyr blant annet at Psykisk Helsevern ikke kan rutinemessig avvise henvisninger på grunn av pågående rusmiddelproblem, eller kun gi rett til helsehjelp med sekvensiell behandling (eksempelvis ha prinsipper om at rusmiddelproblemet må behandles først og isolert, i TSB).
Noen av de relevante anbefalingene i ROP-retningslinjen:
- Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med ROP-lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud.
- Når det er mistanke om at en person har en ROP-lidelse, må det foretas en diagnostisk utredning av både ruslidelse og psykisk lidelse, og sammenhengen mellom dem.
- Selv om det ikke er mulig å oppnå rusfrihet, bør kartlegging gjennomføres.
- Behandling av ROP-lidelser skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan.
Ordlyden i tykk skrift har følgende juridiske norm (ref: helsedirektoratet.no):
- «Skal» eller «må» betyr det at anbefalingen/rådet er basert på lov eller forskrift, eller når det er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt.
- «Bør» eller «anbefaler» er det en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste.
Hvilende ansvarsgruppe
I fasen tilbakefallsforebygging så vil det bli ulike vurderinger knyttet til hvem som skal bidra med hva og hvor mye, eksempelvis hvilke tjenester som fremstår overflødige på et gitt tidspunkt også videre. Tjenester som er formelt avsluttet, kan by på problemer i forbindelse med tilbakefall.
En løsning er å legge tilrette for det som kan kalles "hvilende ansvarsgruppe", en tilnærming som tydeliggjøres i brukerens/pasientens behandlingsplan.
Det betyr eksempelvis å ha vedtak på ansvarsgruppemøter hver X. måned. Da kan deler av gruppen være hvilende etter behov, men juridisk "aktiv" og forpliktende.
En slik løsning hindrer byråkrati (innsøking på nytt til tjenester, nye henvisninger, ventetid, saksbehandling, «første» møtedato frem i tid også videre). Det kan altså hindre ytterligere forverring (som kan forlenge behandlingsforløpet), hindre akuttinnleggelser og ulike alvorlige utfall, samt at tjenestene kan komme fort i gang med beskyttende, stabiliserende tiltak med mer.
Noen tjenester kan ha mange personer som de formelt følger opp på et tidspunkt. Da er det viktig at tjenestene gjør en type vurdering av faktisk mengde oppfølging pr person (reell belastning på tjenesten). Altså, lengden på listen med personer som mottar tjenester fra en enhet burde ikke isolert sett være et argument for ikke å delta i en hvilende ansvarsgruppe.
Gruppen (eventuelt deler av den) kan med en slik tilnærming aktiveres på kort varsel, altså være raskt tilgjengelig når pasienten/brukeren selv er klar for det. I tillegg sikrer dette kontinuitet: De fleste setter pris på å møte folk de kjenner og er trygge på, når ting blir vanskelig eller krisepreget.
IDDT-plakat
Det blir innen 15. mars lagt ut en "plakat" (PDF) som kan skrives ut i A3-format og henges på for eksempel personalrommet. Plakaten gir veiledende oversikt over kjennetegn og intervensjoner for de ulike stadiene i IDDT.
Nyttig i forbindelse med implementering, samt fortløpende ha et lett tilgjengelig hjelpemiddel for å vurdere "hvor er vi og hvor går vi" i oppfølgingen.
Utviklet av ansatte som jobber med IDDT i NKROP.