Individuell veiledning
Individuell veiledning innebærer at veilederne gir råd, støtter, veileder,
forsterker og trener de ansatte i å lære seg og ta i bruk ferdigheter, som til
sammen utgjør god IDDT-praksis.
Den individuelle veiledningen bør konsentrere seg om kjernekompetansen som forventes av klinikerne som jobber med IDDT.
Kjernekompetansen er avhengig av klinikerens fagbakgrunn og rollefunksjon, og den inkluderer blant annet:
- kunnskap om sammenhengen og interaksjonen mellom ruslidelse og psykisk lidelse
- kompetanse til å kartlegge rusmiddelbruk og psykiske problemer
- kompetanse til å gjennomføre en bred kartlegging, og utarbeide samt en flerfaglig og tverretatlig behandlingsplan
- kompetanse til å kartlegge behandlingsstadiene og hvilke behandlingsstrategier som er effektive på hvert stadium
- kompetanse i bruk av i motiverende intervju, kognitiv atferdsterapi og
behandlingsstrategier for å forebygge tilbakefall av rusmiddelbruk
Kjernekompetansen bør kartlegges og forsterkes gjennom å diskutere ulike kasus.
Veiledningen bør bygge videre på styrkene til klinikerne og bruke motiverende teknikker (engasjere og skape en god relasjon), og den må være skreddersydd til den enkelte ansattes erfaring og kompetanse i å gi behandling, i tråd med IDDT.
Veilederne kan bruke skjemaet «Evaluering og veiledning IDDT» (se vedlegg F) for å kartlegge i hvilken grad klinikerne har kompetanse til å knytte stadiebasert behandling til innholdet i behandlingsplanen.
Når enheten kartlegger kompetansen hos sine ansatte, bør det inkludere en
kartlegging av kjernekompetanse i IDDT.
Enheten bør anerkjenne og belønne framgang i klinikernes IDDT-kompetanse og bruke denne framgangen som et insentiv for videreutvikling.
Gruppeveiledning
Gruppeveiledning gis ofte av både instruktøren og en veileder fra enheten som har solid kunnskap om IDDT. I gruppeveiledning deltar alle klinikerne som har fått opplæring i IDDT.
Gruppeveiledning gir flere fordeler som man ikke har ved individuell veiledning. Blant annet kan man få innspill fra andre i diskusjoner om ulike kasus, støtte og tilbakemeldinger fra kolleger knyttet til egne IDDT-ferdigheter og muligheten til å bruke rollespill til ferdighetsutvikling.
I tillegg er det kostnadseffektivt. Kostnadseffektivitet er spesielt viktig når man har begrensede ressurser og økende arbeidskrav.
Regelmessig gruppeveiledning i IDDT bør anses som en del av opplæringsprosessen, og det fungerer best hvis det er obligatorisk å delta.
Gruppeprosessen er viktig, og den klinikeren som skal presentere et kasus, bør gjøre klar grunnleggende informasjon før gruppemøtet. Det er ikke meningen at gruppelederne skal være «eksperter» som har alle de riktige svarene.
Gruppen må jobbe sammen for å skape et kollegialt og trygt miljø hvor alle deltakerne kan få ytre synet sitt. Samarbeid og kreative innspill fra alle deltakerne er avgjørende.
Gruppelederne er ansvarlige for å:
- holde gruppen fokusert.
- hjelpe deltakerne med å identifisere IDDT-prinsipper og behandlingsintervensjoner som kan passe til den spesifikke kasuset som blir diskutert.
- sikre at gruppen svarer på det behovet som meldes av den som presenterer et kasus.
- gi en oppsummering av hva gruppen har blitt enig om
- sikre at de praktiske trinnene for å implementere nye strategier som ble
foreslått av gruppen og valgt av den som presenterte kasuset, er
konkrete og tidsavgrensede.
Gruppelederen må sørge for å følge opp den enkelte kliniker. Dette må være første punkt på dagsordenen på det påfølgende gruppemøtet. Klinikeren oppdaterer gruppen og forteller om strategien som ble forsøkt, var vellykket eller mislykket.
Et slikt gruppeformat kan gi mange positive erfaringer. Deltakerne blir
aktive medspillere ved å tenke gjennom ulike situasjoner og hvordan de kan
bruke egnede, stadiebaserte behandlingsstrategier og intervensjoner. De setter også pris på at prosessen i gruppeveiledningen så tydelig legger vekt på utfall for pasientene/brukerne.
I mindre strukturerte former kan presentasjoner av ulike kasus lett bli til en lang diskusjon av problemer, uten at man ender opp med noen avslutning, løsning eller nye ideer og forslag til behandlingstiltak.
Gruppen byr også på ideer, støtte og oppmuntring til de som legger fram kasusene, noe som kan være til hjelp for å unngå å miste motet.
Til slutt hjelper gruppelederen deltakerne med problemløsing, og å bruke IDDT-prinsippene og behandlingsstrategiene i konkrete situasjoner.