Om ROP-lidelser
ROP-lidelser betyr at det er en samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser. Personer som har en psykisk lidelse, har høyere risiko for utvikle en ruslidelse og omvendt.
Både psykiske lidelser og ruslidelser kan skape utfordringer på mange områder av livet. Eksempler på dette er utfordringer i relasjon til andre eller problemer knyttet til bolig, økonomi, jobb og utdanning eller fritidsaktiviteter. I tillegg kan man ha en økt risiko for å bli lagt inn på sykehus og å bli underlagt tvangsbehandling.
Generelt sett har mange en dårligere fysisk helse enn befolkningen generelt. Vi vet at jo mer alvorlige symptomer, desto større risiko for å oppleve vansker på flere livsområder. Denne risikoen er enda høyere hvis man har samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser). Mange personer med ROP-lidelser har behov for tjenester fra ulike deler av helse- og velferdstjenestene.
Tjenester for målgruppen
I Norge har vi mange tjenester og god samhandling er et mål, men erfaringsmessig er det ofte utfordrende å få til et sammenhengende og helhetlig tjenestetilbud til personer som trenger omfattende hjelp over lang tid. Behandlingen oppleves kanskje som lite sammenhengende eller man får ikke den hjelpen man har behov for, når man trenger den.
Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn fragmenterte tjenester eller behandling som kun retter seg mot enten den psykiske lidelsen eller ruslidelsen (1-3).
Historien bak IDDT
Integrerte behandlingstiltak for personer med både ruslidelse og psykiske lidelser ble først omtalt av Minkoff (1989) og har senere blitt videreutviklet i flere ulike modeller, deriblant IDDT.
IDDT er en del av et nasjonalt program fra USA som startet på slutten av 1990-tallet. Bakgrunnen var et ønske om å øke tilgangen til kunnskapsbasert behandling for personer med schizofreni.
Formålet var å styrke deres personlige bedringsprosesser og øke sannsynligheten for bedre utfall av behandlingen. Dette prosjekt inkluderte flere behandlingsmetoder; blant annet et undervisnings- og opplæringsprogram for familier, medikamentell behandling, individuell jobbstøtte, trening i livsmestring, i tillegg til IDDT (4, 5).
Gode prinsipper - satt i system
IDDT er ikke en ny modell eller en ny behandling. Programmet bygger på mye av det som allerede gjøres, men manualen er et verktøy som kan hjelpe tjenesteapparatet til å arbeide integrert ved å sikre at viktige deler av behandlingen blir ivaretatt og satt i sammenheng.
Alle verktøyene som følger med manualen bidrar til at tjenestene kan jobbe systematisk sammen, og at man har et felles språk og en felles forståelse.
Manualen inneholder for eksempel praktiske oppgaver rettet mot administrativ og klinisk ledelse, fagpersoner, pasienter og pårørende. Den gir også konkrete tips og råd til hvordan man kan jobbe for å hjelpe pasienten i ulike situasjoner.
Hovedformålet med IDDT er å sikre hjelp med det personen selv opplever å ha behov for slik at man støtter den det gjelder i hans eller hennes bedringsprosess.
Hovedelementene i IDDT er integrert behandling som tar utgangspunkt i pasientens behov.
Tilbudet har fokus på å bygge og opprettholde en god relasjon. Et grunnleggende element er bruk av motiverende intervjuteknikker.
Modellen legger vekt på skadereduksjon og den har en stadiebasert tilnærming og et langtidsperspektiv på behandlingen.
IDDT inkluderer blant annet
-
- traumebevissthet og traumebehandling
- bruk av ulike kunnskapsbaserte behandlinger som for eksempel opparbeide livsmestring (IMR), individuell jobbstøtte (IPS)
- fokus på bo(lig)forhold og oppfølging i bolig, inkludert housing first
- undervisning og opplæring (psykoedukasjon) til pasienter og pårørende
- samvalg ved medikamentell behandling
Modellen underbygger en teamtilnærming. Det innebærer at IDDT også kan implementeres tverretatlig, i- og mellom enheter i kommuner og spesialisthelsetjenesten, som ledd i tjenestenes arbeid med økt kompetanse, felles faglig grunnplattform og forbedring av samhandlingsdynamikk. Les mer om kvalitetssikring.
Statlige føringer og andre anbefalinger
IDDT er fremhevet i:
Opptrappingsplan 2023-2033 (boks 4.3) (HOD, 2023)
Forenkle og forbedre. Rapport om tematisk organisering av psykisk helsevern (HOD, 2023)
Bli bedre kjent med IDDT
Via en webinar-rekke så kan du få en praksisorientert presentasjon av hva IDDT er:
- Innføring og kunnskapsgrunnlag
- Hvordan spille hverandre gode?
- Stadiebasert behandling
- Utredning og kartlegging
- Behandlingsplanlegging
- Recoveryorientert behandling
- Medikamentell behandling
- Fysiske helseproblemer
Referanser
- De Witte NA, Crunelle CL, Sabbe B, et al. Treatment for outpatients with comorbid schizophrenia and substance use disorders: a review. European addiction research 2014; 20: 105-14.
- Karapareddy V. A Review of Integrated Care for Concurrent Disorders: Cost Effectiveness and Clinical Outcomes. Journal of Dual Diagnosis 2019; 15: 56-66.
- Hakobyan S, Vazirian S, Lee-Cheong S, et al. Concurrent Disorder Management Guidelines. Systematic Review. Journal of Clinical Medicine 2020; 9: 2406.
- Integrated Treatment for Co-Occurring Disorders: How to Use the Evidence-Based Practices KITs (2009).
- Drake RE, Bond GR, Essock SM. Implementing evidence-based practices for people with schizophrenia. Schizophrenia bulletin 2009; 35: 704-13.