EuropASI/ADAD

Instrumentene Addiction Severity Index (ASI) og Adolescent Assessment Dialogue (ADAD) brukes for å kartlegge rusmiddelbruk og psykososiale forhold.

Formål og oppsett

Disse verktøyene er utviklet og konstruert for utredningsformål, for behandlingsplanlegging og klinisk arbeid og for evaluering og forskning. ADAD er ungdomsversjonen av ASI og anbefales for aldersgruppen 12 til 20 år.

Instrumentene er standardiserte og semistrukturerte. ASI/ADAD har en flerdimensjonal tilnærming.

EuropASI finnes i både papir og elektronisk versjon. Den elektroniske versjonen tilbys via Checkware, og kan kjøpes enten alene eller sammen med andre verktøy i deres portefølje.

Anbefalinger i Nasjonale faglige retningslinjer

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefales bruk av EuropASI for å kartlegge rusmiddelbrukens omfang.

EuropASI anbefales brukt i ROP-retningslinjen: Anbefaling 23 viser til at det bør gjøres en kartlegging av personens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminalitet, for eksempel ved bruk av EuropASI.

Hovedområder og strukturen i intervjuet

Hovedområder

fysisk helse
utdanning/arbeid/økonomi
bruk av alkohol/medikamenter/narkotiske stoffer
familiehistorie/familie og sosiale relasjoner
psykisk helse
kriminalitet

Strukturen i hver dimensjon

faktaspørsmål (som delvis kan etterprøves fra registre)
pasient/klients subjektive opplevelse av problem
pasient/klients vurdering av behov for hjelp
intervjuers vurdering av behov for hjelp
vurdering av tiltro
tekstfelt

Mange av variablene er kontinuerlige – det vil si graden av problemer kan beskrives.

Tidsreferanser i ASI/ADAD

Inntaksintervjuet har gjennomgående «siste 30 dager» og «tidligere i livet» som tidsvinduer. Noen spørsmål er knyttet til «siste 6 måneder».

Oppfølgingsintervjuene måler endring i forhold til siste 30 dager før intervjutidspunkt. For noen spørsmål er siste 6 måneder bygget inn, og også det tidsintervallet som er valgt mellom intervjuene.

Endringsmål (innenfor hvert problemområde):

Enkeltvariabler som er sensitive for endring
Pasient/klients subjektive opplevelse av problem og vurdering av hjelpebehov (to skalaområder 0-4)
Intervjuers vurdering av hjelpebehov (skala 0-9)
Sammenfattende (sum) skår av problembelastning (skala 0-1)

Bakgrunn og historikk

Addiction Severity Index (ASI) er utviklet ved Penn-Va Center for Studies of Addiction, Philadelphia (USA), av Thomas McLelland og hans kolleger i 1980. Gruppen introduserte i 1992 en femte versjon av instrumentet og det ble av denne gjort en europeisk tilpasning i 1994.

En ekspertgruppe med representanter fra flere europeiske land, ledet av Anna Kokkevi (Hellas) arbeidet frem EuropASI. Originalversjonen ble skrevet på engelsk og godkjent av McLelland-gruppen. Deretter ble enkelte lands tilpasninger gjort og oversatt til originalspråk som igjen ble tilbake oversatt til engelsk og godkjent av representant for den europeiske arbeidsgruppen. Norsk versjon ble oversatt ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 1997 og det er senere gjort enkelte oppdateringer.

Det er en stor internasjonal litteratur om ASI blant annet fra validitets- og reliabilitetsstudier og fra behandlingsforskning der ASI er benyttet.

ADAD og EuroADAD

Adolescent Assessment Dialogue (ADAD) anses som en ungdomsversjon av ASI. Instrumentet ble opprinnelig beskrevet i 1989 som The Adolescent Drug Abuse Diagnosis Instrument av Alfred S. Friedman og Arlene Utada, begge Philadelphia Psychitatric Center (USA). I 2001 utviklet Friedman og Utada (nå Terras) i samarbeid med David Öberg, (Sverige) en europeisk versjon: European Adolescent Assessment Dialogue (EuroADAD). Denne ble i 2003 oversatt i et samarbeid mellom SIRUS og Tyrili FoU og nødvendige oppdateringer er gjort med godkjennelse fra Terras/Öberg.

ADAD er noe mindre beskrevet i forskningslitteraturen enn ASI.

Rettigheter for norsk versjon

Det er ingen rettighetshaver for en felles europeisk versjon. En standard Europeisk opplæringsprosedyre ble utarbeidet ved European Addiction Training Institute (EATI) i Amsterdam og Norge forpliktet seg til å følge denne. Rettighetshaver for norsk EuropASI er fra 2014 Nasjonal kompetansetjeneste ROP, som forholder seg direkte til den amerikanske opphavsgruppen ved John Cacciola (Treatment Research Institute, Philadelpia).

Rettighetene for EuroADAD innehas av Arlene Terras og David Öberg. Rettighetene for norsk versjon tilhører Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

Opplæring i bruk av EuropASI og EuroADAD

Norge følger en anbefalt europeisk mal og tilbyr standardiserte opplæringskurs for å kunne benytte instrumentene i klinisk arbeid og for forskning.

Denne malen innebærer tre undervisningsdager. Undervisningsformen veksler mellom forelesninger og standardiserte rollespill i mindre grupper. Mellom andre og tredje kursdag gjennomføres to prøveintervjuer som vurderes og godkjennes før kursbevis utstedes etter fullført undervisning.

Målgruppe for opplæringen er klinikere i tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer og i psykisk helsevern, ansatte i barnevern- og sosialtjeneste og forskere som ønsker å bruke instrumentene.

Kursdeltakere bør ha minimum høgskoleutdanning innenfor relevante fagområder.

Pris

For deltagere fra arrangør (der fagmiljøer leier våre kursholdere for å holde kurs i egne lokaler) er prisen kr 3000,-

For deltagere utenfor arrangør er prisen kr 3500,-