Denne artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). Artikkelen er bearbeidet av NKROP.
− Vi bruker mer ressurser på å følge opp pårørende nå enn før, men det viste seg at vi ikke er flinke nok til å fordele ressursene på alle som trenger hjelp. For oss er vurdering av modelltrofasthet et nyttig felles styringsverktøy i en travel hverdag, sier leder for ACT-teamet på Sunnmøre, Therese Giske Søvik.
Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) er en behandlingsmodell hentet fra USA og innført i Norge de siste ti årene. I 2014 ble den nasjonale evalueringen av ACT-team avsluttet, og viste gode resultater.
Å være modelltro gir resultater
Det er en uttalt målsetting fra helsemyndighetene å etablere og drifte slike tverrfaglige aktivt oppsøkende behandlingsteam. I den forbindelse tilbyr Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) og NKROP «fidelitymålinger» for å vurdere hvor trofaste teamene er mot ACT- og FACT-modellene.
Kjennetegn ved modellene er fleksibilitet, oppsøkende virksomhet, flerfaglighet og tavlemøter, forklarer NAPHA-rådgiver Gaute Strand.
De ulike elementene er beskrevet i en modelltrofasthetsskala. Studier og erfaringer med ACT og FACT viser at det å følge modellenes komponenter har positiv effekt på liggedøgn og brukertilfredshet.
− Systematisk forbedringsarbeid for teamene er av den grunn viktig, sier Strand.
Viktig påminnelse
I vurderingen av modelltrofasthet blir ACT-teamene målt på en rekke punkter innenfor drift og struktur, kjernebemanning, spesialistbemanning, kjerneaktiviteter, kunnskapsbaserte aktiviteter og individuelt tilpassede behandlingsplaner.
− Med mange ulike oppgaver og gjøremål er det lett at man går inn i mønstre. Da faller kanskje viktige elementer i fidelity-skalaen ut av fokus. Vurderingen som vi har gjort nå får oss inn på riktig spor igjen, mener ACT-leder Giske Søvik.
ACT-teamet på Sunnmøre startet opp i 2010, og har rundt 30 pasienter i behandling. Målgruppen for ACT-team er mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte i kombinasjon med ruslidelser.
Får besøk
I korthet går fidelitymålingen ut på at teamet får besøk av to personer fra NAPHA og NKROP som deltar på tavlemøte og behandlingsmøte, intervjuer teamansatte, og deltar i teamets aktivitet. I forkant av besøket har skårerne fått tilsendt noe informasjon om teamet. Denne oversikten blir brukt som en forberedelse til fidelitymålingen. Et av kriteriene for å få gjennomført fidelitymåling er at teamet har jobbet med pasienter i minst ett år.
Giske Søvik mener det er bra at alle ansatte i teamet tas inn i vurderingen, sånn at det blir en felles bevisstgjøring for hele teamet.
− Alle blir intervjuet, observert og vurdert under et behandlingsmøte. En felles tilbakemelding til teamet er med på å styrke teamfølelsen, sier hun.
For ACT-Sunnmøre sin del ble det påpekt at teamet bør få ansatte med brukererfaring.
− Det er nyttig i dialog med våre ledere med tanke på planlegging av videre drift, sier hun.
Ny jobbspesialist
IPS og jobbspesialist var også et område der ACT-teamet på Sunnmøre hadde dårlig score. Men dette har teamet fått på plass, og Giske Søvik forteller at de nå har fått en jobbspesialist i full stilling.
Mest fornøyd er hun med at fidelitymålingen viser at behandlingen skjer ute hos pasientene, og at teamet på de fleste punkter holder seg ACT-modellen.
Hun medgir at det er litt papirarbeid å gjøre i forkant av en modelltrofasthetsvurdering.
− Men det er bare bagateller i forhold til hva du får tilbake, mener Giske Søvik.
For mer informasjon om fidelitymålinger av ACT- og FACT-team, kontakt Kari Nysveen, opplæringsansvarlig i NKROP.