Gå til hovedinnhold
BILDETEKST: Depresjon og alkoholproblemer er to av de tre mest vanlige psykiske lidelsene i Norge. Mange pasienter har begge lidelsene samtidig, men det kan være problemer med å tilby pasientgruppen god behandling. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Vil vurdere å slå rus og psykisk helsevern sammen

Det landsomfattende tilsynet for tilbudet til ROP-pasienter avdekket store mangler. Forsker og kliniker Cecilie Skule mener man må vurdere å slå sammen rus og psykisk helsevern til ett fagområde.

− Det er 15 år siden vi fikk rusreformen og syv år siden vi fikk ROP-retningslinjen. Rapportene fra det landsomfattende tilsynet mer enn antyder at det er store problemer i denne delen av helsetjenestene. Det er tydelig at det er noe vi ikke har fått helt til. Derfor må vi diskutere løsninger som sikrer pasientene et bedre behandlingstilbud.

Det sier psykologspesialist og dr.philos. Cecilie Skule, avdelingssjef for Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen ved Diakonhjemmet Sykehus. Hun forsvarte doktorgraden sin høsten 2017. Hovedfunnene i studien var at det er langt flere likheter enn forskjeller i depressive symptomer hos pasienter med og uten samtidige alkoholproblemer.

Cecilie SkulePå bakgrunn av erfaringene som kliniker og forsker stiller Skule spørsmålstegn ved om dagens organisering av behandlingstilbudet til personer med ROP-lidelser er til det beste for pasientene.

Se også: Helsetilsynets rapporter om tjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse 

Behandling av depresjon

Målet med Skules avhandling var å kartlegge forskjeller hos pasienter med depressive symptomer, med og uten alkoholproblemer. Dessuten ville hun undersøke om pasientgruppen som hadde både depressive symptomer og alkoholproblemer hadde mindre utbytte av å delta i behandling av depresjon enn pasientgruppen som bare hadde depressive symptomer.

Begge pasientgruppene deltok på et kurs i mestring og forebygging av depresjon. Skule og medarbeiderne hennes fant at de depressive symptomene i hovedsak fremsto på samme måte hos pasientene enten de hadde samtidige alkoholproblemer eller ikke. De hadde også langt på vei samme utbytte av å delta på kurset. 

Høyere frafall med alkohol

Deltakere med et problematisk alkoholforbruk hadde noe større antall tapte kursoppmøter, og også et noe høyere frafall ved oppfølging seks måneder etter kurset.

Funnene til Skule kan tas til inntekt for å inkludere pasienter med alkoholproblemer i behandlingstilbud for psykiske lidelser. Det kan bidra til å redusere stigma forbundet med alkoholproblemer og gjøre det lettere å søke behandling.

«Ved å ha et mer fleksibelt og inkluderende tilbud til denne store gruppen av pasienter kan behandlingen bli mer tilgjengelig, og behandlingsforløpet mindre oppstykket og fragmentert,» oppsummerer Skule.

Doktorgraden var delvis finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. 

Fastlegens henvisningsdilemma

− Hvis du har en ROP-lidelse, er det vanskelig å vite om du skal henvises til psykisk helsevern eller rusbehandling. Det som er et både-og for pasientene, er et enten-eller for hjelpeapparatet, påpeker Skule.

Fastleger, som gjerne er de som henviser pasientene i første omgang, står dermed ofte overfor et dilemma.

− De må velge å henvise til en av disse helsetjenestene, selv om det ofte er klart for dem at pasienten trenger hjelp for begge lidelser, og også med andre problemer, som for eksempel vansker i familie og parforhold og i arbeidslivet.

Les også: Hvor skal fastlegene henvise? 

Fragmenterte helsetjenester

Skule understreker at hun er begeistret for ROP-retningslinjen, som hun mener inneholder mye faglig nyttig kunnskap og råd.

Likefullt ser hun at helsearbeidere støter på problemer i den kliniske hverdagen, fordi hjelpetjenestene er for fragmenterte, og viser til at brukerorganisasjonene sier det samme i sine tilbakemeldinger.

– Derfor er det på tide å spørre: Hva er den beste behandlingen for personer som har både psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, og kan vi organisere hjelpen på en bedre måte? spør hun.

Mangler kompetanse

Forskeren mener Rusreformen var viktig og at den ga et kvalitetsmessig løft for pasientene. Behandlingstilbudet til pasienter med rusmiddelproblemer hører til i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er hun bekymret for at TSB fortsatt fremstår som en særomsorg:

– Vi som er ledere i psykisk helsevern og TSB har ikke innfridd intensjonen bak ROP-retningslinjen. Det hjelper ikke at tjenestene er integrert på senter- eller klinikknivå dersom den enkelte kliniker ikke har denne kompetansen, avslutter hun.

Kilder:

Sist oppdatert