Tall fra Samdata viser at i 2008 gikk 71 prosent av pengene i Helse Midt-Norge og 56 prosent i Helse Nord til sykehusene, når psykisk helsevern ses under ett. Men pengestrømmen skal endres. Ifølge Strategigruppe 2 skal ressursene i psykisk helsevern i 2015 fordeles slik:
Distriktspsykiatriske sentre (DPS): 60 prosent
Sykehusene: 40 prosent
Daniel Haga, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, spør seg om målet på 60 prosent til DPS-ene er ambisiøst nok.
– Skal vi møte utfordringene må omfordelingen gå raskere, sier Haga.
Haga ser mange utfordringer:
Flere eldre rusmisbrukere
Høy andel unge voksne rusmisbrukere
Flere med rusavhengighet
Helsetjenesten får flere vurderingsoppgaver. Andre viktige mål er å unngå re-innleggelser og gi mer oppfølging hjemme.
Mer samarbeid
Haga ser psykisk helsevern og rusbehandling som en viktig del av Samhandlingsreformen – pasientene er avhengig av samarbeid på flere nivåer. Men å lage klare definisjoner for ansvarsgrensene er vanskelig. Ikke alt kan bøtes på med økonomiske virkemidler. En annen risiko er at samhandling nedprioriteres.
Haga kjenner godt til psykisk helsearbeid og rusarbeid i førstelinjetjenesten etter sine 22 år som kommuneoverlege.
Stjørdal rydder opp
I dag er det over 70 distriktspsykiatriske sentre utenfor sykehus. Det som gjenstår er å se ting i sammenheng.
– Omstillingen framover vil handle om å se oppgaver i fellesskap, sier Haga og bruker Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag som et avskrekkende eksempel. Her er legevakt, ambulanse, distriktsmedisinsk senter, sykehjem og DPS lokalisert hvert for seg, med flere hundre meters avstand. Det er ikke rasjonelt, verken økonomisk eller faglig. Stjørdal tar nå grep for å samordne tjenestene.
– Vi må maksimere tilgangen til kompetanse og bygge om tjenestene. Det setter krav til endring. Mange klarer det, sier Haga.
Vil ha penger fra kommunene
Han mener Tiller DPS i Trondheim er et eksempel på hvordan det kan gjøres.
Her er forandringene Tiller gjennomførte fra 2010 til 2011:
Liggetid redusert fra 27 til 16 dager i snitt (41 prosent)
Antall utskrivinger økt fra 418 til 586 (40 prosent)
Antall konsultasjoner økt fra 27 859 til 32 316 (16 prosent)
Antall henvisninger økt fra 2173 til 2390 (10 prosent)
– Utfordringen for spesialisthelsetjenesten er at reformen krever en ny tilnærming: Hvordan skal vi spille hverandre gode? Det ideologiske fundamentet i Samhandlingsreformen er perfekt, men vi bruker i for liten grad virkemidler og insitamenter som understøtter reformen. Kommunal medfinansiering kan komme i 2014 og er interessant, men blir krevende å få til, sier Haga.
– Helsetjenesten kan bidra til et godt liv, men den skaper det ikke.