En gruppe danske forskere står bak studien Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context - a qualitative dropout study. Hensikten var å undersøke hvilke årsaker som lå til grunn for at pasienter i rusbehandling droppet ut av treningsopplegg knyttet til behandlingen.
De viktigste grunnene til at deltakerne droppet ut av treningsopplegget var:
- Treningsformen var kjedelig og/eller kunne ikke utføres på grunn av skader.
- Mangel på oppmuntring.
- Mangel på støtte fra de andre i gruppa eller motstridende interesser innad i gruppa: Noen ville bare trene, mens andre ville snakke om ting knyttet til alkohol og recovery.
- Skam, skyldfølelse: «Jeg er ikke like god som de andre i gruppa.»
- «Jeg føler meg lite attraktiv, overvektig – og jeg som pleide å være i god form…»
- «Tiltaket minnet meg om alkoholproblemet, mens jeg ønsker å gå videre.»
Om studien
Deltakerne i forskningsprosjektet ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i Danmark. Deltakerne ble tilbudt organisert trening som et tillegg til vanlig behandling ved problematisk alkoholbruk. Utgangspunktet var 175 personer, som ble randomisert til enten vanlig behandling eller til et seks-måneders treningsprogram.
Kontrollgruppa ble gitt et treningsopplegg de kunne følge på egen hånd, mens tiltaksgruppa trente sammen med andre i et fast opplegg. Treningsformen var løping.
Av de 175 personene som deltok i studien, droppet 65 deltakere ut. Av de 65 som ikke fullførte treningsopplegget, var det 17 personer som var villige til å stille til et «drop out-intervju». Datamaterialet i studien er basert på informasjon innhentet fra disse 17 personene.
Positive effekter av trening
Selv om de 17 deltakerne hadde droppet ut av treningsopplegget, hadde de hatt positive erfaringer med å ha deltatt på trening. De fremhevet at de hadde fått et eksempel på hvordan trening kunne fungere som en erstatning for alkohol i livene deres, og enkelte av deltakerne fant andre treningsformer som passet dem bedre, som svømming, sykling og treningssentre.
I tillegg ble deltakerne minnet på de positive effektene av trening på den psykiske helsen, som mer glede, økt energi, forbedret konsentrasjon, mindre stress og større velvære. Mange oppga at de var blitt inspirert til å ha en mer fysisk aktiv livsstil, som å sykle til jobben eller finne noen å trene sammen med.
Forfatterne av den danske studien foreslår at framtidige treningsopplegg for ruspasienter også omfatter sosio-psykologiske tiltak for å fremme sosial støtte fra de andre deltakerne i treningsgruppa og fra omgivelsene ellers.
Mange er flaue
Treningsfysiolog og forsker Grete Flemmen ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital har lang erfaring med å inkludere fysisk trening i rusbehandling. Flemmen syns den danske artikkelen er svært relevant. Mange av temaene som belyses i artikkelen er noe de også ser ved treningsklinikken ved St. Olavs Hospital.
− Vi ser at mange av de som kommer til oss er flaue over egen fysisk form, og synes det er vanskelig å møte opp til første treningsøkt. Hvis en ikke har trent før, er det tungt å komme i gang. Slik er det for oss alle, forteller treningsfysiologen og forskeren.
I 2016 fullførte Flemmen et doktorgradsprosjekt om effekten av høyintensitetstrening hos pasienter i rusbehandlingen, noe som førte til at St. Olavs Hospital valgte å implementere dette i ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin i en egen treningspoliklinikk. I dag er strukturert trening en viktig del av behandlingstilbudet ved klinikken.
Les også: Vil ha trening inn i rusbehandlingen
Opptatt av egen helse
Flemmen understreker at tallene for treningsfrafall blant ruspasienter ikke skiller seg ut fra de man ser hos andre pasientgrupper, som kreftpasienter eller personer med beinskjørhet – eller fra den øvrige befolkningen:
− Det er ikke noe særegent for ruspasienter å droppe ut av trening, det gjør vi alle, påpeker treningsfysiologen. – Vi må ikke ha så lave forventninger til denne pasientgruppa. De bryr seg om helsen sin, de som alle andre.
Se ROP-TV: Grete Flemmen: Trening som behandling
Må ha klart mål
Flemmen tror mangelen på struktur og retning for treningen ofte setter en stopper for slike tiltak innen rusbehandlingen:
− Det man ofte glemmer, er at en må ha et klart mål for treningen: Hva ønsker vi å oppnå?
Ved rusklinikken i Trondheim er økter i treningsstudioet obligatorisk som en selvfølgelig del av behandlingen. Valg av treningsform er basert på forskning:
− Målet vårt er å bedre pasientenes fysiske form. Forskning har vist at høyintensitetstrening er den mest effektive formen for trening, med intervall- og styrketrening, noe vi har vist også fungerer for denne pasientgruppa, sier forskeren.
Hun legger til at ved å trene effektivt får pasientene kjenne på mestring og begynner å like effekten av framgang, noe som bidrar til å redusere frafall.
Viktig med informasjon
Flemmen mener det er viktig at både ansatte og pasienter forstår hvorfor trening er viktig, og hvorfor nettopp denne treningsformen er valgt.
Ved rusklinikken ved St. Olav har alle nye pasienter et møte med treningsfysiologen straks etter at de er blitt skrevet inn til behandling. Der får de informasjon om effekten av rusbruk på helsa, om hvorfor trening er viktig, om selve treningsopplegget, om forskningen som støtter valget av treningsform og, ikke minst, om at den fysiske helsen kan forbedres.
Hvordan få flere til å fortsette
I løpet av den tiden treningspoliklinikken har eksistert, har Flemmen og medarbeiderne hennes samlet nyttige erfaringer om hva skal til for å få flere til å fortsette å trene:
- Ha et velstrukturert og obligatorisk treningsopplegg.
- Ha godt kvalifiserte fagfolk som jobber eksklusivt med dette.
- Legg bort idéen om at det skal være gøy. Trening er en del av behandlingen, og behandling er ikke alltid gøy. Dette er for å få pasientene i form, noe som gjør dem i stand til å drive med fysiske aktiviteter de liker å gjøre senere.
- Sikre at pasientene kommer til det første møtet og få dem i gang. De første ukene er viktigst. Senere, når pasientene merker effekten av treningen, er det mye lettere for dem å fortsette og være motiverte til å trene.
Ifølge forskeren er det vist stor interesse for treningsopplegget, og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin i Trondheim har hatt hospitanter fra andre rusklinikker som ønsker å få til lignende tiltak.
Flemmen legger imidlertid til at hun tror det vil ta tid før et slikt tilbud er gjengs ved alle rusklinikker i Norge.
Kilder: Sengül Sari, Ashley Elizabeth Muller og Kirsten K. Roessler. Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context - a qualitative dropout study.BMC Family Practice 2017; 18: 45. Published online 2017 Mar 23. doi: 10.1186/s12875-017-0606-4