Dårlig kondis og svak muskulatur gir ruspasienter større risiko for å utvikle livsstilsrelaterte sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Nå har norske forskere undersøkt effekten av intensiv trening hos pasientgruppen. Konklusjonen er klar:
– Trening bør bli en integrert del av rusbehandlingen, både for å bedre helsa og livskvaliteten til pasientene og for å redusere kostnadene som følger med livsstilsrelaterte sykdommer, mener forsker Grete Flemmen.
Åtte uker trening
Hun har undersøkt den fysiske utholdenheten hos pasienter innen rusbehandlingen i Norge. Hun har også gjennomført et beinhardt treningsopplegg med en gruppe ruspasienter. Prosjektet ga svært oppløftende resultater.
– I løpet av åtte uker med trening greide deltakerne å heve fysisk utholdenhetskapasitet og muskelstyrke nært opp til gjennomsnittet for den friske befolkningen, sier forskeren.
Lite undersøkt
Det er en velkjent utfordring at personer med rusavhengighet ofte har en lite aktiv livsstil, og at de dermed har økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Likevel er det, så vidt Flemmen vet, ingen tidligere som har undersøkt verken den fysiske helsen til pasienter i rusbehandling med objektive mål eller effekten av systematisk, intensiv trening for denne pasientgruppen.
Les også: Psykisk syke lever kortere
”Videre er det (…) heller ikke dokumentert om bedring av den fysiske helsen hos rusavhengige har effekt på deres behandling og livskvalitet. Selv om fysisk aktivitet har vært brukt i behandlingen av rusavhengige i mer enn 30 år, har denne aktiviteten i svært liten grad vært vitenskapelig basert”, skriver forfatterne.
Høyintensiv trening
Flemmen startet sitt doktorgradsarbeid i 2012, og hun har hittil blant annet gjennomført to intervensjonsstudier. Deltakerne i studiene var brukere av illegale rusmidler. Forskningen omfatter ikke personer med alkoholavhengighet.
I den ene studien gjennomførte deltakerne høyintensitetsintervalltrening, i den andre maksimal styrketrening.
– Disse treningsmodellene er velkjente og effektive. De har vært brukt i studier med andre pasientgrupper og idrettsutøvere, men har ikke vært prøvd ut på ruspasienter før nå, forteller Flemmen.
Motiverende fremgang
Deltakerne klarte i løpet av åtte uker med intensiv trening å komme i like god form som befolkningsgjennomsnittet.
– De var i utgangspunktet i dårlig fysisk form, så en kunne selvsagt forvente enorm framgang på kort tid, påpeker Flemmen.
Hun forteller at det var motiverende for deltakerne å oppdage at de kom i bedre form, og at det viste seg at rusbruken ikke hadde ødelagt noe i kroppen.
Flemmen, som selv har jobbet innen rusfeltet siden 2000, viser til at langtids rusbehandling ofte berammer seg til tre måneder:
– Man kan få gjort mye på tre måneder med riktig trening, understreker hun.
Se ROP-TV: Fysisk trening som terapi for rusmiddelavhengige
Større frafall i kontrollgruppe
Kontrollgruppen fulgte det ordinære aktivitetstilbudet ved rusklinikken. Kontrollgruppen hadde ingen framgang i fysisk form, til tross for aktiviteter tre ganger i uka.
– Den fysiske aktiviteten har for lav intensitet og gjøres for sjelden til at den har effekt, om en ønsker framgang, sier Flemmen.
Selv om det var lite tid til oppfølging etter at treningstiltaket var over, og dermed lite grunnlag for å si om treningen hadde effekt på rusbruk og tilbakefall, kunne Flemmen konstatere at kontrollgruppen hadde større frafall fra rusbehandlingen, sammenlignet med treningsgruppen.
Interesse fra inn- og utland
Flemmens forskning har vekket interesse både nasjonalt og internasjonalt. Hun mener det skyldes at forskerteamet har funnet kunnskap som tidligere manglet, og som er sårt trengt. Flemmens forskningsprosjekt fikk relativt rask finansiering, men det var mange som stilte spørsmål om prosjektet var gjennomførbart.
– Det ble reist tvil om pasientgruppa ville være i stand til å gjennomføre et så hardt treningsopplegg, forteller Flemmen.
Deltakerne gjorde tvilen til skamme, påpeker forskeren. Hun traff deltakerne tre ganger i uka i åtte uker, og opplevde at helse var en trygg arena for samtale og for å stille spørsmål.
– Rusavhengige er like opptatt av helsa si som andre folk, påpeker hun.
Obligatorisk trening
Flemmen håper at fysisk helse hos denne pasientgruppa blir viktigere innen behandlingssystemet:
– Det at disse pasientene responderer så godt på trening, kan gjøre enorm forskjell på den korte tida de er inne til behandling, mener forskeren.
Fra og med januar 2017 skal obligatorisk trening inn som en del av behandlingsopplegget ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs Hospital. Alle ruspasienter skal delta i samme type treningsopplegg som Flemmen og medarbeiderne hennes brukte i forskningsprosjektet.
Vil måle effekt
Forskeren håper dette gir mulighet for å måle effekten av treningsopplegget over tid. Blant annet ønsker hun å undersøke om tiltaket bidrar til at pasientene holder seg rusfri lenger, og om det kan redusere tilbakefall.
Flemmen tror slike målinger vil kunne vise om tiltaket virkelig har effekt og er verdt å satse på i større målestokk i rusbehandlingen i Norge i dag.
– Vi må jo kunne forsvare at det lønner seg å bruke penger på dette, legger hun til.
Kilder:
Flemmen G, Wang E. Impaired Aerobic Endurance and Muscular Strength in Substance Use Disorder Patients: Implications for Health and Premature Death. Medicine (Baltimore). 2015 Nov; 94(44):e1914. doi: 10.1097/MD.0000000000001914.
Mosti MP, Flemmen G, Hoff J, Stunes AK, Syversen U, Wang E. Impaired skeletal health and neuromuscular function among amphetamine users in clinical treatment. Osteoporos International; 2015, Oct 26.
Flemmen Grete, Unhjem Runar, Wang Eivind. High-intensity interval training in patients with substance use disorder. Biomed Research International 2014; 2014():616935.