Helsemyndighetene ønsker tidligere intervensjoner og særlig fokus på personer som er i risikosonen for å utvikle et rusproblem. Følgelig må hoveddelen av den nye opptrappingsplanen for rusfeltet rettes mot kommunesektoren. Det var hovedbudskapet til statssekretær Cecilie Brein Karlsen (FrP) da hun innledet det tredje og siste rådslaget om opptrappingsplanen for rusfeltet på Lillestrøm i midten av desember. Opptrappingsplanen skal legges frem i løpet av høsten 2015.
Ønsker informasjonskampanje
Flere foredragsholdere var invitert for å gi eksempler på muligheter for tidlig innsats. Blant dem var Terje Knutheim, psykologspesialist ved Borgestadklinikken, som holdt et innlegg om eldre og alkohol. Han mente en nasjonal informasjonskampanje vil være et nyttig forebyggingstiltak, som også vil kunne gjøre det mulig å iverksette intervensjoner tidligere.
– Folk vet for lite om konsekvenser av alkoholbruk for eldre. Vi må informere bedre om at eldre tåler alkohol dårligere og er mer sårbare for alkohol enn den yngre befolkningen. Hvis de vet om risikoen, vil de være mer motivert for å endre drikkemønster, sa Knutheim.
En utfordring er at helsepersonell kvier seg for å snakke med pasienter om deres drikkevaner, mente han.
Les også: Flere mellom 50 og 70 år drikker daglig
Må tørre å spørre
– Tidlig intervensjon er viktig. Da må vi tørre å ta samtalen. Det handler ikke om å anklage folk for å være avhengige, men om å informere om helseeffekter av alkohol. Hvis du har høyt blodtrykk, bør du få informasjon om hvilke konsekvenser alkoholbruk kan ha, påpekte psykologspesialisten.
Han etterlyste spesielt mer og bedre informasjon til pasientene om samtidig bruk av alkohol og legemidler.
– Folk flest vet ikke at alkohol og enkelte legemidler kan forsterke hverandre. Et effektivt, tidlig tiltak vil være å øke kunnskapsnivået.
Arenaer for forebygging
Ole Næss, forsker ved KORFOR i Stavanger, fremhevet fastlegekontoret og somatiske avdelinger på sykehus som gode forebyggingsarenaer fordi store befolkningsgrupper er innom i løpet av et år. Likevel, flere tiår med forskning har vist at det gjøres lite screening for alkoholproblemer. Det er også blitt stilt spørsmål ved screeningens effekt.
– For å oppnå en effektiv tidlig intervensjon må vi ta utgangspunkt i en situasjon hvor både lege og pasient opplever alkohol som et relevant tema, og hvor samtale om alkohol er nødvendig. For eksempel i forbindelse med helseerklæringer eller graviditet, mente Næss.
Se også: Kartleggingsverktøy
Bli bevisst eget alkoholbruk
Han presenterte Ruskonsulentordningen i Helse Stavanger, som ble opprettet i 2005. Hovedmålgruppen er pasienter som er innlagt av andre årsaker enn alkohol, hvor alkoholbruk ikke tidligere er tematisert, men hvor behandler opplever det som relevant å kartlegge drikkevaner.
– Erfaringene hittil er at pasientene opplever samtalen med Ruskonsulenten som en øyeåpner. De fleste har aldri tidligere reflektert over sitt alkoholbruk, og mange har aldri tenkt over at alkoholbruket kan ha effekt på helsa, påpekte Næss.