Den danske professoren Mads Uffe Pedersen etterlyste tettere kontakt mellom forskning og praksis på rusfeltet da han gjestet Trondheim i midten av august. Pedersen var førsteopponent da stipendiat Tone Helene Bergly forsvarte sin doktorgrad hvor hun har undersøkt motivasjon hos ROP-pasienter i døgnbehandling.

Små og tilfeldige utvalg
Den danske professoren påpekte at små og tilfeldige utvalg av pasienter er et allment problem i rusforskning.
– Vi er avhengig av praksisfeltet for å kunne gjøre god forskning på rusfeltet. Men jeg har forståelse for at mange i praksisfeltet opplever at informasjonsinnsamling til forskning kun er merarbeid, sa han.
Den danske professoren var spesielt opptatt av at forskerne må legge mye arbeid i å motivere klinikere som skal hjelpe til med å samle inn data.
Les også: Fremragende forskning - i teorien
Må involvere praksis
Han mente blant annet at praksisfeltet involveres for lite i planlegging av prosjekter, og at de sjelden blir presentert resultater fra forskningsarbeidet som de bidrar til.
– Forskere må bli flinkere til å spørre praksisfeltet: Hva slags kunnskap har dere behov for? Hva ønsker dere å få vite noe om? Hvis forskningen kan gi svar på spørsmål som klinikerne opplever som relevante, kan vi forhåpentligvis få behandlere som er mer motiverte til å samle inn informasjon, noe som igjen vil gi høyere svarprosent og bedre forskning, påpekte Uffe Pedersen.
Han understrekte at det er forskerens oppgave å tydeliggjøre hvordan forskningen kan komme praksis til gode.