- En viss andel av de innsatte har vokst opp i fattigdom og med omsorgssvikt. De har falt ut av skolen og står utenfor arbeidslivet. Noen har stor gjeld som ikke forsvinner av seg selv, sier Tore Willy Lie, faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).
Lie forteller at en del innsatte har alvorlige, psykiske problemer og rusmiddelproblemer av en sånn art at det indikerer et behov for behandling, hvor rus og psykisk lidelse må behandles samtidig.
- Det er en risiko for at innsatte i fengsel, gjerne over en del år, har ubehandlede, alvorlige psykiske lidelser. Dette kan for eksempel være psykoselidelser, bipolar lidelse eller moderat eller alvorlig personlighetsforstyrrelse. Legg til ulike medisinske tilstander, som hepatitter, KOLS og hjertekarsykdom som kanskje krever langvarig oppfølging og behandling. I tillegg har den innsatte kanskje begrenset med støttende, stabile personer som hjelper dem på forskjellig vis utenfor murene, sier Lie.
Usikre på fremtiden
Noen innsatte kan bli usikre på hva de skal håpe på og hvilke mål de skal sette seg når de kommer ut av fengsel. Motivasjonen for hva de vil gjøre og prøve, kan veksle over tid. Noen tviler på om det er realistisk å kunne leve et liv uten kriminalitet og rusrelaterte utfordringer.
- Å gå fra for eksempel høy inntjening på rusmiddelsalg til stønad fra Nav, vil ikke nødvendigvis umiddelbart fremstå som veldig ettertraktet for enkelte. For noen er den aktuelle livsstilen det livet de kjenner, og det har de klart å håndtere eller mestre på sitt vis. Da kan noe annet eller nytt virke litt fjernt eller utrygt. Spesielt hvis de i tillegg har hatt negative erfaringer med hjelpeapparatet, sier Lars Lien, faglig rådgiver i NKROP og leder for Norsk psykiatrisk forening,
- Noen har også blitt avvist eller utstøtt av familie eller lokalsamfunnet de har bodd i. Veien mot det å få en ny sjanse i ulike sammenhenger, bli inkludert eller invitert, kan fremstå som lang i forbindelse med tilbakeføring, sier han videre.
Varierende tilbud i fengslene
Lie forteller at det er mange relevante og overlappende elementer å utforske under fengsling. Både med tanke på å øke livskvalitet og samtidig unngå mer kriminell aktivitet, som å jobbe med glede, mestring, tilhørighet, selvstendighet og mening.
Tilbud som kan fremme livskvalitet og bedring under og etter soning vil variere, blant annet avhengig av ressurser til å gjennomføre det. I tillegg kommer annen ordinær drift og kompetansen til de ansatte.
Gratis webinar: Utfordringer for innsatte med ROP-lidelser
Bekymret for de sykeste
Lie er ekstra bekymret for innsatte som har en alvorlig psykisk lidelse og som av ulike grunner ikke vil eller kan delta på denne type arenaer i fengsel.
- Hvordan følges de opp? Man kan bli sittende igjen med en sårbar gruppe i fengsel som ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, sier han og trekker frem Er-Vil-Kan-programmet for innsatte.
- Dette programmet virker å ha en tilnærming som er i harmoni med grunnprinsippene i IDDT-modellen, altså integrert behandling, hvor det er tydelig at bedring av livskvalitet på en rekke områder ikke er noen kvikk fiks. I dette programmet er det fokus på alt fra det praktiske rundt økonomi og bolig, til det relasjonelle knyttet blant annet til selvregulering og rusens funksjon. Derfor er det viktig at det som igangsettes i fengsel, videreføres eller relateres til den videre oppfølgingen ved tilbakeføring, utenfor fengslet, sier Lie.
Rett til individuell plan
- I tillegg har innsatte med langvarige behov rett til individuell plan, legger Lien til.
- Dette kan være et overordnet verk for å koordinere flere delplaner, for eksempel behandlingsplan i spesialisthelsetjenesten sammen med for eksempel fremtidsplan i Kriminalomsorgen. Ansvaret for å informere om, og eventuelt igangsette eller legge til rette for individuell plan, gjelder også Kriminalomsorgen, sier han.
Skal tilby integrert behandling
Straffegjennomføringsloven §4 er tydelig på kravet om samarbeid. Der står det at samarbeid med andre etater skal legge til rette for at de innsatte får tjenester de har krav på, og at den samhandlingen skal bidra til å dekke behov og fremme tilpasning i samfunnet.
- Det foreligger altså skal-føringer på å tilby integrert behandling både for Kriminalomsorgen og det øvrige hjelpeapparatet. Å være et hjelpemiddel for at noen skal få bedre livskvalitet er et felles, samtidig, tverretatlig ansvar, sier Lien, og legger til:
- Ikke glem pårørendeinvolvering og nettverksarbeid. Spill hverandre gode over lang tid, spesielt i ekstra utfordrende tilfeller. Sammen lykkes vi best.
Les mer om politiets og Kriminalomsorgens samarbeid med helse i den nye boka Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak. Integrert behandling av rus og psykiske lidelser.
Det er også eget kapittel om ROP-lidelser og kriminalomsorgen i den nye IDDT-manualen som kommer snart.