Åse Laila Snåre, avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, ønsker helsefellesskapene velkommen og tror de kan være løsningen på et område mange kommuner strever med.
- Kommunene er veldig opptatt av rus og psykisk helse, men jeg tror en del kommuner føler seg litt overkjørt. Det er sykehusene som ganske suverent bestemmer hvem som skal være pasient og ikke. Det hender ikke rent sjeldent at kommunene får ansvar for pasienter som trenger tiltak som de ikke rår over, sier hun.
Litt vanskelig å gjennomføre
Selv om helsefellesskapene er en god løsning, har KS-direktøren inntrykk av at selve gjennomføringen kan være litt vanskelig.
- Mange kommuner opplever at det er vanskelig å samle seg, og snakke med én stemme. Noen helsefellesskap har opptil 20 kommuner i sitt opptaksområde. Ikke alle 20 kan sitte i møtene, og må dermed la seg representere av noen, sier hun.
Snåre tror sykehusene på sin side, syns arbeidet går veldig tregt.
- Når helsefellesskapet foreslår noe, må de gå tilbake til alle kommunene, som videre må behandle saken hver for seg. Det tar tid, og mange er utålmodige, sier KS-direktøren.
- Og så er det vanskelig å jobbe godt med utvikling og samhandling i en situasjon hvor det mangler personellressurser på begge sider og man egentlig ikke får turnusen til å gå opp, legger hun til.
Suldal kommune fikk Kommunerusprisen 2023: Knirkefritt tverrfaglig samarbeid
Jobber med økt samarbeid
Telemark var tidlig ute med å etablere helsefellesskap. Carsten Hald er fagansvarlig for psykisk helsetjeneste og rus i Vinje kommune. Han sitter i helsefellesskapets arbeidsgruppe for rus og psykisk helse, og forteller at de har jobbet med flere konkrete ting i helsefellesskapet i Telemark.
- Vi har jobbet mye med hvordan vi kan øke samarbeidet mellom kommunene og mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Så vurderer vi å opprette et FACT-team i nedre del av fylket. Og så har vi satt ned en arbeidsgruppe på tvers av kommunene som jobber med tema selvmord. Dette er et tema vi har hatt på dagsordenen i kommunen en stund, men hvordan kan vi jobbe med dette på tvers i fylket, sier han.
Ny modell om samhandling
Nå skal de prøve ut en modell for samhandling for rop-gruppen (rus og psykisk lidelse).
- Sykehuset har samhandlet med enkelte kommuner i enkelte saker, og noen kommuner har utviklet et godt samarbeid med psykiatri på sykehuset. Vi har sett på hva de har gjort og hva som har fungert, og utarbeidet en modell vi ønsker hele fylket skal ta i bruk, sier Hald.
Arbeidsgruppen ser også på hvordan de kan strukturere og samordne kursing og skolering for hele helsefellesskapet.
- Det foregår mye god kompetanseheving rundt omkring i fylket, og kanskje kan helsefellesskapet være en paraply for dette, sier Hald.
Les også: Samhandling - en vanskelig øvelse
Noen utfordringer på veien
Samhandlingskoordinator for helsefellessakpet i Telemark, Ole Martin Stamland, har stor tro på helsefellesskapsmodellen, men legger til at det har vært noen utfordringer.
- Vi gjorde et evalueringsarbeid i 2023, der vi kartla fire temaområder vi ønsket å jobbe videre med for å utvikle helsefellesskapet; saksflyt, oppfølging av vedtak, rolleavklaring i Faglig samarbeidsutvalg (FSU) og organisering av helsefellesskapet, sier Stamland.
Han legger til at det er vanskelig å si noe om resultater, siden det er utfordrende å måle samhandling.
- Det kan sikkert måles på mange måter: Nye tjenester, kvalitetsindikatorer, økonomi og så videre. Det mest interessante hadde vært å gjøre en brukerundersøkelse på samhandling, eller å spørre de som faktisk jobber i tjenestene om de har opplevd endringer etter helsefellesskapsmodellen ble innført. Det er ikke noe vi har gjort så langt.
Tre hovedutfordringer i Agder
I Agder har de jobbet med samhandling over tid, også før helsefellesskapet. En tidligere samhandlingsmelding, viste tre hovedutfordringer rundt tjenestetilbudet til rop-pasientene, som samhandlingsrådet har jobbet mye med:
1 Hvordan skal kommunen tilrettelegge et omsorgstilbud til rop-pasienter, som åpen omsorg uten bruk av tvang?
2 Hvilke lovverk trenger de ansatte helse- og omsorgstjenestene i kommunen kunnskap og kompetanse om?
3 Hvordan kan sykehus og kommuner jobbe godt sammen for å ivareta rop-pasientene?
Jobber med noen av Norges farligste: - Samarbeid er helt essensielt
Inkluderer kommuner og brukerorganisasjoner
- Vi har ferdigstilt et ganske krevende arbeid for å se på hvordan vi kan inkludere kommuner og brukerorganisasjoner i behandling av pasienter i vår klinikk. Vi har laget en retningslinje sammen med kommune og brukerorganisasjoner som ligger som en del av vårt samhandlingsarbeid, som jeg synes har blitt veldig bra, sier Joyce Isabella Pigao. Hun er avdelingssjef for DPS Østre Agder og leder av samhandlingsrådet for psykisk helse og rus i Agder.
Housing First og FACT
Pigao forteller videre at Housing First ble satt høyt da de hadde fagdag, samt meningsfull aktivitet og god ernæring.
- Vi skal også se om vi kan utvikle FACT i Agder enda mer. Vi har team i Agder, men ikke i alle kommunene, sier hun.
Samhandlingsrådet har i tillegg anbefalt etablering av et samhandlingsorgan hvor alle som gir helsehjelp til rop-pasienter kan møtes og drøfte særlig utfordrende enkeltsaker.
Kurs i offentlig forvaltning
- Og så har vi anbefalt å utvikle kurs i klinisk og offentlig forvaltning for ansatte på begge forvaltningsnivåene. Skal vi gi denne pasientgruppen gode tjenester på tvers, må vi ha god kunnskap om lover som styrer hvordan vi tilnærmer oss dette med for eksempel tvang, bolig, FACT og tjenestemodeller, sier Pigao. Disse anbefalingene er til dels fulgt opp, litt forskjellig fra kommune til kommune.
- Jeg kjenner på at vi beveger oss inn i en mer fellesskapsforståelse av tjenestene. Det synes jeg er veldig positivt, sier hun.
Helse Bergen: Sammen om bedre tjenester
Dårlig samhandling er ofte problemet
Borghild Spiten Mathisen sitter som brukerrepresentant i samhandlingsrådet i Agder. Hun syns rådet fungerer veldig bra og er imponert over alt de får til sammen.
- Jeg jobber på en pasient- og pårørendetelefon, og det er helt klart at de gangene når pasienten ikke får god hjelp, så handler det om dårlig samarbeid mellom forskjellige instanser, sier hun.
- Derfor er det så viktig å få til dette samarbeidet, og det er veldig gøy å se at det skjer noe og at det vi jobber med gir konkrete resultater, sier hun videre.
- Dette skal vi klare
Mathisen roser medlemmene i samhandlingsrådet, og understreker at det er folk som virkelig brenner for det de driver med. Samtidig påpeker hun at det er kjempeviktig med dyktig leder og sekretær i rådet, slik de har.
- Alle har en innstilling om at dette skal vi klare. Vi bruker god tid, og prater oss frem til gode løsninger, sier hun.
Litt utålmodig
Skal hun sette fingeren på noe, er det at det tar fryktelig lang tid å få gjennomført anbefalingene de kommer med.
- Jeg er nok litt utålmodig, men jeg skjønner at ting tar tid. Helsefellesskapet er stort, og det er mange som er involvert. Men helsefellesskapet har så langt godkjent alt vi har kommet med av anbefalinger, så får det vel bare være at det går litt sakte, sier hun.
Les også: Hvordan opplever kommunene Helseplattformen?
Forskjellig lovgivning skaper problemer
Glenn-Helge Hattmann er avdelingsleder og samhandlingssjef for UNN i helsefellesskapet i Troms og Ofoten. I deres region har samarbeidsorgan eksistert i flere år, blant annet som overordnet samarbeidsorgan (OSO). Hattmann understreker likevel at samhandling på tvers av forvaltningsnivå, derimot ikke er uten utfordringer.
- Man har både forskjellig lovgivning og forskjellige interesser. Derfor er det viktig å ha et organ hvor man kan ha dialog og tåle å være uenig, sier han, og kommer med et eksempel:
- Egenandel for polikliniske tjenester er en del av finansieringen til spesialisthelsetjenesten. Dette skaper utfordringer for tverretatlige team hvor kommunen ikke tar egenandel for samme tjenester. Her er det ulike lovverk og finansieringsordninger som vi må samarbeide om for å finne løsninger, sier han.
Pasienter under tvang
Det faglige samarbeidsutvalget for psykisk helse og rus (FUS) ble etablert i fjor. FSU-et er fremdeles i en etableringsfase, hvor det å bli kjent, få oversikt og finne relevante saker å samarbeide rundt har vært det viktigste.
Likevel har utvalget diskutert noen konkrete problemstillinger, som hvordan samhandle rundt pasienter som er under tvang og som skal tilbakeføres til kommunen. Samt oppfølging av pasienter med alvorlige psykiske lidelser som ikke er under tvang og som ikke mottar tjenester i kommunen.
- Det er behov for tverrfaglig oppfølging rundt våre felles pasienter. Det har vi på agendaen blant annet via en felles arbeidsgruppe med andre faglige samarbeidsutvalg i helsefellesskapet, sier Hattmann.
Felles avtaler og rutiner
Helsefellesskapet i Nord-Trøndelag har etablerte fora, samarbeidsavtaler og felles rutiner for alle pasientgrupper. I følge Olav Bremnes, samhandlingssjef i fagavdelingen, bidrar det til å styrke samarbeidet og arenaer for å ta opp utfordringer i praksis og planlegge sammen implementering av for eksempel pasientforløp.
- Vi har flere prosjekter for å styrke samhandlingen mellom kommunene og helseforetaket i regi av helsefellesskapet. Som samarbeid om tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og særlig utfordrende atferd, sier han.
