Selvhjelpstiltak og mer deltakelse fra brukere har bidratt til økt brukermedvirkning innen psykisk helse-feltet i Vest-Europa og USA i løpet av de siste tiårene. Helsemyndigheter anbefaler ofte at brukere av psykiske helsetjenester tar del i utformingen av egen behandling.
Hva viser forskning?
Det er også blitt mer vanlig at tidligere brukere – medarbeidere med brukererfaring – jobber side om side med profesjonelt helsepersonell, på engelsk av og til kalt «consumer-providers».
I 2013 publiserte Cochrane-gruppen Consumer-providers of care for adult clients of statutory mental health services, en omfattende oversikt over all tilgjengelig forskning om effekten av medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helsearbeid.
Ingen effekt
I oversikten kommer det fram at ansatte med brukererfaring hadde liten effekt på resultatet av og kvaliteten på psykiske helsetjenester:
Forfatterne søkte i relevante databaser etter randomiserte, kontrollerte studier som sammenlignet enten
- psykiske helsetjenester der medarbeidere med brukererfaring og profesjonelt helsepersonell utførte den samme jobben, eller
- psykiske helsetjenester med og uten medarbeidere med brukererfaring som et tillegg til ordinær behandling utført av profesjonelle
Fem studier sammenlignet effekten av medarbeidere med brukererfaring i samme type jobb som profesjonelt helsepersonell. Primære utfallsmål var livskvalitet, symptomer og brukertilfredshet med tjenestene.
Forfatterne fant ingen forskjell i utfallsmål mellom psykiske helsetjenester med og uten brukermedvirkning.
I de seks studiene som sammenlignet helsetjenester med og uten medarbeidere med brukererfaring som tillegg til ordinær behandling, var det heller ingen forskjeller i effekt med eller uten brukermedvirkning. Primære utfallsmål var brukertilfredshet, kontinuitet i behandling og antall sykehusinnleggelser.
Mer tid på brukerne
Analysen viste at brukere som benyttet seg av tjenester der medarbeidere med brukererfaring var i behandlerrollen, benyttet seg i noe mindre grad av krisetjenester, sammenlignet med brukere i helsetjenester som hadde profesjonelt helsepersonell i behandlerrollen.
I tillegg fant forfatterne at medarbeidere med brukererfaring jobbet noe annerledes enn profesjonelle. Medarbeidere med brukererfaring tilbrakte mer tid sammen med brukerne, og mindre tid på andre ting som kontorarbeid, telefonsamtaler og møter.
Ingen av studiene som var inkludert i oversikten rapporterte om skadelige effekter forbundet med medarbeidere med brukererfaring innen psykisk helsearbeid.
Se ROP-TV: Lars Linderoth om brukermedvirkning og pårørende i ROP-retningslinjen
Ikke bedre og ikke verre
“Vi konkluderer at det å ansette tidligere eller nåværende brukere av psykisk helsetjenester i behandlerrollen ved slike tjenester gir effekt som er verken bedre eller verre enn effekten av å ha profesjonelt helsepersonell i samme rolle”, oppsummerer Cochrane-forskerne.
De legger til at videre forskning blant annet bør undersøke kostnadene knyttet til medarbeidere med brukererfaring. Forfatterne ettersøker også grundigere forskning rundt potensielle uønskede bivirkninger.
Lav kvalitet
Forskerne søkte i en rekke databaser etter relevant litteratur, og inkluderte elleve studier med i alt 2796 deltakere i analysen. Studiene hadde lav til moderat kvalitet.